Det er allerede innført krav om minstelønn og mer ordnede arbeidsforhold innen en rekke bransjer i Norge slik som bygg, verksted- og fiskeindustri, renhold og landbruk.
«1.000 Euro driver»
Etter utvidelsene av EU østover i 2004 og 2006 kom for alvor sosial dumping og konkurranse på ulike vilkår på dagsorden. Derfor mener NLF at krav om ordnede arbeidsbetingelser også må inkludere disse arbeidstakerne når de kjører i Norge.
Begrepet «1.000 Euro driver», som i realiteten betyr at en sjåfør tjener en drøy 50-lapp i timen, vil NLF til livs i Norge.
Dette betyr også at NLF er på linje med Yrkestrafikkforbundet (YTF) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt krav om almenngjøring av timelønn og diettsatser
Formailsert kontrollsamarbeid
NLFs støtte til allmengjøring er også betinget av at det blir effektive kontrolltiltak slik at det i framtiden ikke er fritt fram for utenlandske arbeidsgivere å konkurrere om transportoppdrag ved å betale «luselønn» til sine sjåfører. Det vil kreve et utvidet samarbeid mellom de ulike kontrolletatene i tråd med NLFs krav om å innføre et «transportpoliti».
Nye spilleregler
Administrerende direktør Geir A. Mo mener at innføringen av disse kravene vil endre spillereglene, dersom det etterleves.
– Vi har bedt om verktøy for å bekjempe sosial dumping og etablere like konkurransevilkår. En minstelønn for all kjøring i Norge kan bli et slikt verktøy, dersom det også vil omfatte kabotasjekjøring, noe vi forutsetter, sier han.
– Uten en effektiv kontroll risikerer vi imidlertid at en allmengjøring blir en papirtiger uten effekt for andre en seriøse norske bedrifter, poengterer han og forventer at myndighetene tar ballen videre.
Geir A. Mo. Foto: NLF
Transportkjøperen i fokus
NLF-sjefen er også klar på at transportkjøperen må få et større ansvar.
– Vi må gjøre i Norge som de allerede har gjort det i Finland. Der pålegger de transportkjøper å foreta en vurdering av om prisen som tilbys er realistisk i forhold til å dekke kostnadene ved oppdraget. Da tvinges transportkjøperne å ta ansvar og ikke bare tenke pris.
– Det juridiske ansvaret de allerede har må praktiseres på en helt annen måte dersom vi får et vedtak om almenngjøring, mener Mo.
Har presset på
NLF har i flere år presset på for at myndighetene tar tak i problemer med sosial dumping, brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser, ulovlig kabotasje og konkurranse på ulike vilkår innen transportbransjen.
Problemstillingen har vært på en omfattende høring i NLF og tilslutt behandlet av både Tariffutvalget og Forbundsstyret i NLF.
I januar i år kom Tariffnemda (organet som foreslår allmenngjøring av tariffavtaler – red. anm.) på banen med forslag til en ny forskrift om minstelønn og minstesatser for diett innen lastebilnæringen. Tariffnemnda foreslår:
- Arbeidstakere (lastebilsjåfører) skal minst ha en lønn per time på kroner 156,57.
- Ved transportoppdrag med planlagt overnatting, skal diett utbetales i henhold til det norske myndigheter til enhver tid godkjenner som skattefri diett. Det utbetales 1/3 diettsats per påbegynt 8. time. Diett skal ikke inngå som en del av den ordinære lønnen.
- Kravene vil gjelde fra de vedtas og inntil Godsoverenskomsten blir avløst av en ny tariffavtale (1.4.2016).