- For oss er det alfa og omega å kjenne de lokale vegene, for det er der kundene våre holder til. Fra innerst i dalene til de ytterste øyene – alle har krav på å få varer levert på døra , sier Asgeir Ripe, sjåfør ved Transferd.

38-åringen fra Jølster har kjørt i 17 år og har for lengst innsett at han har sjåførblod i årene.

- Det er noe helt for seg selv. Jeg trives godt bak rattet og liker skiftordningene. Slik det er nå kjører jeg ei uke og har fri ei uke, og deler bil med en annen sjåfør , forteller Asgeir.

Han kjører vanligvis i rute mellom Førde og Oslo, noe som gir stor variasjon på vegstandard og føremessige utfordringer. Nå og da tar han også oppdrag til andre kroker av Vestlandet.

Asgeir trives godt på vestlandske veier, selv om de tidvis er litt vel smale. Foto: Asgeir Ripe

Asgeir trives godt på vestlandske veier, selv om de tidvis er litt vel smale. Foto: Asgeir Ripe

- Hvilke veger byr på størst utfordringer?

- Alt kan være utfordrende. Hvis været slår seg vrangt, kan det være skikkelig ille ute på kysten. Andre ganger kan det være kolonnekjøring og stengte fjelloverganger , forteller Asgeir. 

Noen av de farligste situasjonene oppstår når to vogntog møtes på en smal veg.

- Da skjer det mye på en gang og det er viktig å ha erfaring. To dyktige sjåfører kan klare å passere hverandre uten problemer. Men hvis en er litt uerfaren, kan det oppstå farlige situasjoner.

Transferd er et resultat av sammenslåingen av Fjord1 Transport AS og Firda Billags godsdel i 2011. Firmaet har hovedkontor i Førde og avdelinger i Kaupanger og Stryn. Foto: Stein Inge Stølen

Transferd er et resultat av sammenslåingen av Fjord1 Transport AS og Firda Billags godsdel i 2011. Firmaet har hovedkontor i Førde og avdelinger i Kaupanger og Stryn. Foto: Stein Inge Stølen

Må sluke noen kameler

Asgeir ser også store forskjeller i kjøreferdighetene blant de utenlandske sjåførene.

- Det er mange utlendinger som kjører mye på Vestlandet og er svært drevne, mens andre kan stå med en meters klaring til støypekanten og rope ”no space”. Oftest er det mest tidsbesparende å være den ryggende parten. Hvis de ikke klarer å beregne avstand, greier de ofte ikke rygge heller , sier han med et oppgitt smil.

På veier som dette er det godt å ha lokalkjente sjåfører bak rattet. Foto: Stein Inge Stølen

På veier som dette er det godt å ha lokalkjente sjåfører bak rattet. Foto: Stein Inge Stølen

Kun til vilt

Når en kjører lastebil på de mest utfordrende vegene i landet er det ikke bare vegstandarden som kan skape problemer. Det oppstår mange ”hårete” situasjoner også i møte med ville og tamme dyr.

- Hvor mange sauer har du på samvittigheten?

- Jeg har faktisk ikke kjørt på en eneste sau, men jeg traff en hjort en gang. Den kom hoppende fra langt oppi skråningen. Den så meg ikke før den var midt i svevet. Det var lite å gjøre med den saken. Samtidig har jeg ikke tall på hvor mange nestenulykker jeg har hatt med dyr langs vegen. Men elgen på Østlandet er klart verst , sier Asgeir og legger til:

- Jeg kjenner en sjåfør som hadde en kniv i bilen merket ”kun til vilt”. Han var ivrig jeger, så jeg får tro det var det som lå bak.

Asgeir er 38 år gammel og kommer fra Jølster. Han har kjørt lastebil i 17 år. Foto: Stein Inge Stølen

Asgeir er 38 år gammel og kommer fra Jølster. Han har kjørt lastebil i 17 år. Foto: Stein Inge Stølen

Ser mye rar kjøring

Med ruter som strekker seg fra den innerste avkrok, opp på høyfjellet og ned til hovedstaden blir Asgeir vitne til en del urovekkende adferd i trafikken.

- Det er rikelig med det. Verst er det i Hallingdal, spesielt fredag og søndag når Oslo-SUVene skal til eller fra hovedstaden. Det er utrolig at det går bra noen ganger. Mens her på Vestlandet blir kjørestilen verre og verre jo nærmere fergeleiene du kommer.

Han trekker frem turisttrafikken som en spesiell utfordring.

- Det hender at lastebilsjåfører må hjelpe til og rygge campingvogner ut av vegen for turistene, som ikke får det til på egen hånd. Mens lokalbefolkningen på den andre siden kan vise imponere fleksibilitet. En kollega skulle til Stavanger fra Bygstad og møtte to eldre karer med personbil og henger. Vegen ved Saltkjelen var smal, så de måtte rygge. Men karene var drevne, den ene smatt ut, hektet av hengeren og trillet den ut i ei lomme. Den andre rygget bilen raskt og effektivt ut av vegen. Da vet du det er snakk om lokalfolk, sier Asgeir med et flir.

Når en kjører fast rute mellom Oslo og Førde året rundt, må en kunne takle alle typer vær- og føreforhold. Foto: Stein Inge Stølen

Når en kjører fast rute mellom Oslo og Førde året rundt, må en kunne takle alle typer vær- og føreforhold. Foto: Stein Inge Stølen

Konkurransevilkårene bør utjevnes

Til tross for noen uheldige trafikkopplevelser med utenlandske konkurrenter, tror Asgeir det lønner seg å være imøtekommende og vise forståelse. Ofte kan det være utstyret som er problemet, og ikke den som sitter bak rattet.

- Utenlandske vogntog med toakslet trekkvogn er et stort problem på vinteren. Det står ikke nødvendigvis på sjåførens egenskaper. Hvis vi ser de står fast, prøver vi så godt vi kan å hjelpe til og se om det er noe vi kan bidra med. Vi er kollegaer alle sammen.

Samtidig mener Asgeir at konkurransevilkårene mellom norske og utenlandske aktører ikke er rettferdige.

- Det er viktig at de oppfyller samme sikkerhetskrav som oss og ikke utgjør en større trafikkrisiko. Jeg mener også at alle bør betale vegavgift når de kjører i Norge. Det ville ha balansert kostnadsnivået, som i dag er veldig skjevt. Det bør NLF prioritere fremover , avslutter lastebilsjåføren.

Les også: Dette mener lastebilsjåførene