Statsbudsjettet 2017 har skapt mange overskrifter denne høsten. Nå er endelig budsjettet vedtatt - men hva ble egentlig utfallet? Det er ikke alltid like enkelt å forstå konsekvensene av budsjettposter, spesielt ikke etter at utallige endringer har blitt utført som følge av budsjettforliket. Heldigvis har NLFs eksperter spisskompetanse i å dekode politisk sjargong og finne de små detaljene som kan få store konsekvenser for den enkelte lastebileier.

Høyere drivstoffpris, bedre konkurransevilkår

- Budsjettforliket inneholder mange punkter som er av høy interesse for transportnæringen. Det mye omtalte omsetningspåbudet kjenner vi fortsatt ikke de reelle konsekvensene av, men vi kan dessverre med stor sikkerhet fastslå at prisen på diesel økes betraktelig, forklarer administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

- På den andre siden har vi fått gjennomslag for flere viktige saker, som blant annet at det nå skal utredes satellittbasert veiprising for tungtransporten. Det betyr i praksis at utenlandske aktører må betale veiavgift på lik linje med norske lastebileiere. Det kan i så fall bli en stor seier for vår kamp for like konkurransevilkår, dersom innretningen og innkrevingen blir riktig, sier NLF-direktøren.

NLF-direktør Geir A. Mo håper budsjettforliket kan gi bedre konkurransevilkår for norske transportører. Foto: NLF

NLF-direktør Geir A. Mo håper budsjettforliket kan gi bedre konkurransevilkår for norske transportører. Foto: NLF

Skal utrede veiavgift for utenlandske aktører

NLF har i flere år foreslått at alle transportører som benytter veinettet, norske som utenlandske, må betale veiavgift. Slik ordningen er i dag gir dette utenlandske aktører et konkurransefortrinn siden de kun er pålagt å betale bompenger og ikke en konkret veiavgift. NLF-forslaget er nå konkretisert som et verbalforslag i budsjettforlikets klima- og miljøpakke. Et verbalforslag betyr at det ikke innebærer flytting av konkrete tall, men at det likevel ligger til grunn for partienes enighet rundt forliket. Rent konkret er ordlyden i forliket slik:

"Stortinget ber regjeringen utrede satellittbasert veiprising for tungtransport. Utredningen skal også inneholde en vurdering av hvordan et slikt system vil slå ut for nullutslippsbiler og overgang til biodrivstoff."

CO2-fond foreslått, men ikke etter NLFs modell

Klima- og miljøpakkens tydeligste verbalforslag er også basert på et NLF-forslag, nemlig næringslivets CO2-fond. Her var tanken at lastebileierne kunne melde seg inn i fondet og betale CO2-avgiften fra fossilt drivstoff direkte hit i stedet for statskassen. Midlene i fondet kunne deretter brukes til å foreta investeringer i klimavennlig teknologi som bidrar til å senke utslippet av CO2. Men slik forslaget foreligger i budsjettforliket nå, kjenner ikke NLF seg igjen i:

- Det er viktig at CO2-fondet blir en tilskuddsordning alle kan benytte på likt grunnlag. Her må vi følge nøye med på utviklingen slik at det ikke ender opp med å bli en pengebinge for de store aktørene, betalt av NLFs små- og mellomstore medlemsbedrifter, sier Mo.

Hvis du vraker din gamle varebil og kjøper elektrisk, kan du få opptil 16 000 kroner. Foto: Illustrasjonsbilde / Renault

Hvis du vraker din gamle varebil og kjøper elektrisk, kan du få opptil 16 000 kroner. Foto: Illustrasjonsbilde / Renault

16 000,- i vrakpant ved overgang til nullutslipps-varebil

NLF har mange varebileiere. Et stort antall av disse vurderer å gå over til elektrisk drift etter hvert som tilbudet og rekkevidden øker. De som skulle ha en gammel varebil stående kan nå vrake denne og få 13 000 kroner i tilskudd til kjøp av en nullutslipps-varebil, i tillegg til vrakpanten på 3 000 kroner. På toppen av dette vil avskrivningssatsen økes til 30 prosent for nullutslipps-varebiler.

Riksvegsprosjekter får totalt 150 millioner kroner mindre enn tidligere foreslått. Det er dårlig nytt for strekninger som denne utenfor Kinsarvik i Hordaland. Foto: Stein Inge Stølen

Riksvegsprosjekter får totalt 150 millioner kroner mindre enn tidligere foreslått. Det er dårlig nytt for strekninger som denne utenfor Kinsarvik i Hordaland. Foto: Stein Inge Stølen

Justeringer i bevilgede midler til vegtiltak

Det er også foretatt endringer ved summene som er bevilget til samferdselsrelaterte tiltak. Skredsikring får 56 millioner i tilskudd, mens trafikant- og kjøretøytilsyn mister 15 millioner. Det blir også foretatt justeringer ved E16 over Filefjell, som følge av endringer i gjennomføringsplanen for prosjektet E16 Varpe bru – Smedalsosen. Igangsatte riksvegsprosjekter og fornyingsprosjekter får også totalt 150 millioner kroner mindre enn tidligere foreslått. Her er samtlige endringer:

  • Generell skredsikring ved fylkesveger: Økning på 56 millioner kroner
  • Inndekning ved forvaltning av riks- og fylkesveger: Reduksjon på 15 millioner kroner
  • Inndekning ved forvaltning av trafikant- og kjøretøytilsyn: Reduksjon på 15 millioner kroner
  • Riksveginvesteringer, igangsatte prosjekter: Reduksjon på 100 millioner kroner
  • Riksveginvesteringer, fornying: Reduksjon på 50 millioner kroner
  • Store vegprosjekter, generelt: Reduksjon på 30 millioner kroner
  • E16 over Fillefjell, redusert behov som følge av justeringer i gjennomføringsplanen for prosjektet E16 Varpe bru – Smedalsosen: Reduksjon på 30 millioner kroner

Les også: Økt innblandingskrav gir høyere drivstoffpris