De fire største grenseovergangene Svinesund, Ørje, Magnor og Teveldal hadde i 2016 mer enn 4 500 passeringer med tunge kjøretøy per døgn. Ferske tall viser at disse frakter langt mindre gods per tur enn tidligere. Hvis kapasitetsutnyttelsen var like god som for fem år siden, kunne en ha eliminert 208 000 lastebilturer - omtrent 570 hvert døgn.

- Vi mistenker at dette henger sammen med systematiske og planlagte kabotasjeoperasjoner. Stadig flere utenlandske lastebiler kjører inn i Norge med en symbolsk last ombord, åpenbart kun for å få tilgang til det lukrative innenriksmarkedet. Det er etter vår vurdering i strid med EUs kabotasjeregelverk og er rett og slett moderne piratvirksomhet, forteller Mo.

Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, tror organisert kabotasjevirksomhet er langt vanligere enn myndighetene er klar over. Foto: Stein Inge Stølen Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, tror organisert kabotasjevirksomhet er langt vanligere enn myndighetene er klar over. Foto: Stein Inge Stølen

Nedgang på 12,64 prosent på fem år

Tendensen blir tydelig når en setter SSBs statistikk for godstransport med lastebil over grensen i sammenheng med Statens vegvesens trafikktellinger for grenseovergangene. Mens SSB på sin side viser til en økning i transportmengdene med 7,7 prosent fra 2011 til 2016, viser årsdøgntrafikk-data (ÅDT) fra de fire største grenseovergangene at antallet grensekryssende tunge kjøretøy har økt med hele 23,3 prosent. Samlet sett viser dette en nedgang i gods per grensekryssende lastebil på hele 12,64 prosent.

Dette er et altfor vanlig syn på rasteplasser i Norge - tomme, utenlandske lastebiler som venter på kabotasjeoppdrag. Foto: Stein Inge Stølen Dette er et altfor vanlig syn på rasteplasser i Norge - tomme, utenlandske lastebiler som venter på kabotasjeoppdrag. Foto: Stein Inge Stølen

Misbruker regelverket

Dagens kabotasjeregelverk tillater utenlandske transportører som kommer til Norge med gods å utføre inntil tre innenriks fraktoppdrag i løpet av syv dager, før de må ut av landet igjen. Tanken bak ordningen er å unngå miljøfiendtlig tomkjøring ved å sikre returfrakt på biler som likevel befinner seg på veiene. Men mye tyder på at regelverket misbrukes i økende grad.

- En ting er at dette bidrar til å utkonkurrere norske transportører på innenriksmarkedet. En annen ting er at CO2-utslippet per fraktet vare øker betraktelig. I tillegg viser statistikk at utenlandske vogntog har langt høyere ulykkesrisiko enn norske, forteller Mo.

Han vil nå be myndighetene gjennomføre en undersøkelse for å avdekke østeuropeiske sjåførers levekår. En slik undersøkelse er tidligere utført i Danmark og rapporten av denne ble fremlagt for EU-parlamentet 24. januar. Denne viser at tusenvis av sjåfører lever under svært dårlige forhold i flere uker og måneder i strekk. 

- Dette er skyggesiden av et liberalisert kabotasjeregelverk. Det er etablert et A- og B-lag langs danske veier. Tallene vi nå har avdekket her, indikerer at vi også har en tilsvarende situasjon i Norge. Det kan vi ikke leve med, avslutter Mo.

Les også: Strid om ukehvil avgjort i EU-domstol