Bildene og videoene har florert på nettet i en årrekke: Strandede to-akslede trekkvogner med treakslet semi som ikke kommer seg opp bakkene.
Men i en ny rapport slås det fast at disse trailerne også er innblandet i langt flere ulykker enn tradisjonelle vogntog, og de farligste situasjonene oppstår dersom man tvinges til å gjøre en unnamanøver.
Lettere biler farligst
- Vi har lenge vært klar over at denne typen lastebiler har hatt utfordringer med fremkommelighet på glatt føre, men det vi ikke har hatt solid grunnlag for å si er at disse lastebilene også utgjør en betydelig trafikkfare på glatte vinterveier – og at faren øker dersom de er ulastede, seir Johan Granlund. Han er en av to forfattere bak rapporten. Granlund har i en årrekke jobbet med trafikksikkerhet og er i dag teknisk sjef for vegteknikk ved WSP i Sverige.
Det er spesielt på glatt føre at faren for saksing oppstår. Bildet er hentet fra en ulykke i Sverige der en øst-europeisk trailer sakset og kjørte inn i en trailer som kom i motgående kjørefelt. Ingen ble skadet i ulykken, men de materielle skadene på den svenske bilen var store. Foto: Anders Thomson
Sakser lettere
Han er helt åpen på at denne typen lastebil utgjør en trafikkfare.
- Der er mye høyere ulykkesrisiko ved ulastede semitrailere på vintervei enn hva vi har vært klar over. På en vei med nedre grense for friksjon (0,25) kan denne typen vogntog sakse allerede ved 61 kilometer i timen – og kritisk hastighet for tomme EU-trailere ligger over 10 prosent lavere enn for tilsvarende vogntog med last, forklarer Granlund.
- Problemet ligger i svingskiven hvor friksjonen er stor sammen med en ”lett” trekkvogn med to aksler og med kort akselavstand. Samtidig minskes dekkenes friksjon på en tom henger fordi lufttrykket og dermed "fotavtrykkets" størrelse er tilpasset kjøring med last. Sammen er dette hovedgrunnen til at en semi uten last sakser i lavere hastighet enn tilsvarende biler med last.
Dette er EU-vogntoget: En kort trekkvogn med kort akselavstand egner seg dårlig på glatte vinterveier. Arkivfoto: Stein Inge Stølen
Bør ikke være lengdekrav på trekkerne
Men også lastede biler utgjør en trafikkfare. Simuleringer gjort av WSP sammen med Sveriges Åkeriföretag med TruckSim viser at også EU-semier med last kan sakse i hastigheter under 70 kilometer i timen på vintervei hvor grepskoeffisienten er på 0,25.
- En grepskoeffisient på 0,25 er ikke uvanlig og det er også godkjent føreforhold uten salting, strøing eller etter brøyting. Derfor er tallet svært relevant i forhold til de testene vi har gjort, sier Granlund.
Han mener lengdebegrensningene på trekkere må droppes.
- Lengdekravet på 16,5 meter må droppes. Det bør heller innføres et lengdekrav på 13,6 meter for semien. På den måten kan man bruke biler med større akselavstand. Da oppnår man bedre vektfordeling og man kan også utstyre bilen med en aksel med akselløft. Gjør man det økes sikkerheten på veiene fordi lengre trekkvogner med lengre akselavstand har bedre retningsstabilitet.Dette er noe som er godt kjent i blant annet USA og Australia.
Se animasjon under:
Lite egnet for norske forhold
Samtidig vet man at grepskoeffisienten kan falle så lavt som til 0,10 på enkelte dager hvor det har kommet nedbør eller hvor det har fryst på og før det er saltet eller strødd.
- Spesielt ille er det dersom det ligger våt og tynn is på veien eller når saltet har mistet sin effekt og det har fryst på igjen. I de tilfellene kan det gå flere timer hvor grepet er spesielt dårlig. Med en friksjon på 0,10, som ikke er helt uvanlig, kan en bil sakse allerede i 24 kilometer i timen. Det sier seg selv at dette er dramatiske tall – og de er også med på å understreke vår konklusjon om at denne typen av biler ikke er spesielt godt egnet og også utgjør en trafikkfare på veiene, avslutter Granlund.