Den eneste endringen innen samferdsel er at det vil bevilges mer til Enova, med 285 millioner kroner satt av til satsing på nullutslippslastebiler.
I riktig retning, men trenger nødvendig drahjelp
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) synes det er bra at det satses på grønn transport. Samtidig regner forbundet med at disse midlene vil komme transportnæringen til gode, og at de benyttes til en fornuftig og forutsigbar støtteordning, slik at næringen i større grad kan ta grønne valg på en god måte. Regjeringen og SV skriver også at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030.
– Tidligere har viktige ordninger som støtte til kjøp av biogassbiler forsvunnet nærmest over natten. Når vi ber samferdselsministeren om tiltak peker han på Enova, som igjen sier at det ikke er innenfor deres mandat. Politikerne ber næringen gjøre jobben, men vil ikke være med å betale for det. Det er det bedriftene og kundene som må gjøre. Vi frykter dermed at bevilgningen til Enova ikke resulterer i klimareduserende tiltak for transportnæringen, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.
NLF har vært kritisk til hvordan Enova forvalter støtteordningene, og understreker viktigheten av å legge til rette for lade- og fyllestasjoner til tungtransporten som i dag er det som bremser innkjøp av utslippsfrie kjøretøy.
– Årets konjunkturundersøkelse viser at 15,4 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2022, og hele 55 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. Næringen har derfor ikke økonomiske muskler til å bære kostnaden alene, understreker Mentzoni.
Ingen midler til døgnhvileplasser
NLF deltok i høring på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Der ble mangelen på døgnhvileplasser tatt opp. Politisk rådgiver i NLF, Stian Skarheim Magelssen, var klar på at man er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og understreket at selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser, har det ikke ført til resultater. Magelssen foreslo derfor at det burde øremerkes midler over statsbudsjettet for å få på plass nok døgnhvileplasser, slik at sjåførene får en trygg og sikker arbeidshverdag på veiene.
NLF er derfor svært skuffet over at det ikke er satt av øremerkede midler til sårt tiltrengte døgnhvileplasser, men vil fortsette å arbeide for å få gjennomslag.
Oppstartmidler til mange viktige veiprosjekter
Utover dette er NLF fornøyd med at mange gryteklare veiprosjekter får oppstartmidler over kommende budsjett. NLF har stått på i lang tid og lagt press på myndighetene, noe som nå har gitt resultater.
Det er ikke ofte transportnæringen bruker utestemmene, men i år har det vært arrangert konvoi for både ny Oslofjordforbindelse, byggetrinn 2, E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården – Sommerseth. Regjeringen har lyttet og snudd og funnet rom for flere veiprosjekter som ikke var tiltenkt midler i denne runden.
– Selv om spaden trolig ikke blir satt i jorden før 2025, vil NLF likevel kalle det for en seier, sier Mentzoni.
Riktig kurs
Den totale potten til veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,27 prosent, og med den forventede prisveksten på 3,8 prosent innebærer dette en reell økning ut over prisvekstjusteringer.
– Etter fjorårets stans av prosjekter viser regjeringen nå at de er på riktig kurs med økning i veibudsjettet. Det er en god start, men jeg forventer større ambisjoner og at regjeringen også selv er mer utålmodig når det kommer til å sikre trygge veier i hele landet, avslutter Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF.