Foruten vanlig lønn omfattes inntekt av overtidsbetaling samt ulike skift-, kompetanse- og ulempetillegg. Ytelser som er ment å dekke faktiske utgifter eller omkostninger skal imidlertid ikke inngå i feriepengegrunnlaget. Dette gjelder eksempelvis utgifter til bilhold, reise, kost og losji.
I utgangspunktet skal også bonusutbetalinger inngå i feriepengegrunnlaget. Dersom bonusen utbetales uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsats er det imidlertid naturlig å anse den som en fast godtgjørelse som faller utenfor feriepengegrunnlaget, se nærmere nedenfor.
Ferieloven har i § 10 annet ledd nærmere regulert fire type utbetalinger som ikke skal medtas i feriepengegrunnlaget:
" a) Feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret; Det opptjenes ikke feriepenger av feriepenger som er utbetalt etter Ferieloven, heller ikke feriepenger som er utbetalt etter reglene om avtalefestet ferie.
b) Andel av nettoutbytte; De arbeidstakerne som har lønnen sin fastsatt som andel av bedriftens nettoutbytte har ikke krav på feriepenger. Dette gjelder imidlertid kun dersom hele bedriftens nettoutbytte fordeles. I motsatt fall skal lønnen med i beregningsgrunnlaget for feriepenger.
c) Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie; Dette unntaket omfatter alle former for faste vederlag fra arbeidsgiver som ikke er knyttet til en personlig arbeidsinnsats, eksempelvis ulike typer forsikringspremier og pensjonsinnskudd.
Også bonusutbetalinger som opptjenes uavhengig av den enkeltes feriefravær og arbeidsinnsats vil som et utgangspunkt omfattes av unntaket. Dette vil typisk kunne være tilfelle for resultatbaserte bonusordninger som selskaps- eller konsernbonus, hvor den enkelte arbeidstakers arbeidsinnsats er uten reell betydning for bonusutbetalingen. Det samme gjelder antakelig for tiltredelses- eller gjennomføringsbonuser hvor vilkåret for utbetaling utelukkende knytter seg til signering av ansettelsesavtalen og/eller gjennomføring av en nærmere fastsatt tidsperiode i bedriften uavhengig av feriefravær.
d) Verdien av varer, tjenester eller andre ytelser som ikke er pengeytelser; Arbeidsvederlag i form av andre ytelser enn penger er som hovedregel ikke med i feriepengegrunnlaget. Dette gjelder eksempelvis fri bolig, fri avis eller fri mobiltelefon. Verdien av helt eller delvis fri kost medregnes likevel, ettersom denne ytelsen bortfaller under ferien når arbeidstakeren er borte fra arbeidet. Det er vanlig å sette verdien av fri kost lik skattemyndighetenes satser."
Når skal feriepengene utbetales?
Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
Det mest vanlige er imidlertid at virksomheten utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.
Det er ikke lov å inkludere feriepenger i lønn med mindre dette er direkte regulert gjennom tariffavtale.
Hvor stor er prosentsatsen?
Feriepengene skal utgjøre 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For bedrifter som er bundet av tariffavtale eller har innført avtalefestet ferie, er prosentsatsen 12 %.
Prosentsatsen for arbeidstakere over 60 år med rett til forlenget ferie skal være 2,3 % høyere enn den alminnelige satsen, altså enten 12,5 % eller 14,3 %. Den forhøyede prosentsatsen gjelder imidlertid kun for inntekter opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For inntekt ut over dette gjelder den alminnelige prosentsatsen. Se hva G utgjør p.t her. (Nav.no)
Ved beregningen av den forhøyede prosentsatsen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret, eventuelt det som gjaldt på fratredelsestidspunktet når arbeidstakeren slutter i løpet av året.
Er det adgang til å foreta trekk i feriepenger?
Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i lønn og feriepenger. Det finnes imidlertid unntak som fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-15. Her angis uttømmende de tilfellene hvor arbeidsgiver lovlig kan foreta trekk i lønn og feriepenger.
Trekk i lønn og feriepenger kan kun skje dersom:
Det er hjemlet i lov.
- I forbindelse med tjenestepensjonsordninger.
- Når det på forhånd er fastsatt i skriftlig avtale.
- Når det i tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent.
- Når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller grovt uaktsomt har påført bedriften, og at arbeidstaker erkjenner erstatningsansvar skriftlig eller dette er fastsatt ved dom.
- Når arbeidstaker rettsstridig forlater sin stilling.
- Når det pga. gjeldende rutiner for beregning av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.
Må man ta ferie om feriepengene ikke dekker alle feriedagene?
Etter ferieloven § 5 kan arbeidstaker motsette seg avvikling av feriefritid dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Denne situasjonen kan blant annet oppstå dersom den ansatte har høy inntekt.
Basert på dette heter det i lovens forarbeider at arbeidstakere kan motsette seg avvikling av ekstraferie i den utstrekning begrensningen til 6 G innebærer at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen.
Er bedriften som solidaransvarlig oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven også ansvarlig for feriepenger?
Ja, solidaransvaret omfatter også feriepenger og skal utbetales samtidig med lønnen.
Se mer om feriepenger på Arbeidstilsynets sine sider Feriepenger (arbeidstilsynet.no)