Kommunal uforstand?!?
Hvilken bruksklasse har egentlig veinettet i våre byer? Er det en BkT8-vei eller er det noe annet. Det er et faktum av våre lastebiler er blitt større og tyngre. Dette gjør transporten effektiv, miljøbelastningen minimal og trafikksikkerheten optimal. Når det er slik at kommunene ikke henger med i utviklingen skjer det som vi er vitne til i Harstad i dag. Svært mange av de kjøretøyene som beveger seg i bygatene bryter vektbestemmelsene. Dette gjelder renovasjonsbilene, busser, brøytebiler og tungt lastede lastebiler (f.eks. asfalttransport).
Nestkleder i Forbundsstyret Alv Ervik i samtale med Varaordfører, Espen A. ludviksen og Arild Kullseng Hansen – komite for plan/næring
Hvorfor er det slik at nesten alle gater i Harstad er BkT8, mens nesten samtlige gater i Bodø er BkT10? Enkelt og greit fordi Bodø kommune har oppgradert sine veier slik at transporten kan foregå innenfor regelverket. De har ikke gjort noen fysiske utbedringer, men kort og greit sendt inn en liste til Statens Vegvesen over de gatene som skal oppgraderes til BkT10.
Hva vil så konsekvensene av dette være - større slitasje vil enkelte hevde, men er det sannsynlig at frekventeringen av små bygater blir endret som konsekvens av denne oppgraderingen? Nei, er vårt klare svar på slike antydninger. Trafikken som går på disse gatene vil ikke endres etter ev. omlegging, men de som gjør jobben sin på disse strekningene gjør det innenfor lovverket.
Det er viktig at vi ser på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at, asfaltbilene må kjøre dobbelt så mange turer og at renovasjons-bilene må kjøre kortere ruter, mm. Det er betenkelig at de som sitter i kommunene og har ansvaret for veinettet ikke gjør de grep som er nødvendig for å få en effektiv godstransport.