Norsk Tjenesemannslag (NTL) har sagt opp en særavtale om beredskap og forlanger et lønnshopp på 37,5 prosent. Ifølge NTL legger nå flere ansatte igjen telefonen på jobb når de går hjem klokka 15:30.
Konflikten berører 16 ansatte i Statens vegvesen region sør.

Steile
Det var Fædrelandsvennen som først omtalte konflikten. Det er lite tyder på at det er en snarlig løsning i sikte.

– Nå er arbeidsgiver avhengig av om de ansatte er tilgjengelig på telefonen, har tid, lyst eller er edru, sier regionleder Inger Sigridnes i Norsk Tjenestemannelag (NTL) som bekrefter at de har sagt opp særavtalen de har hatt i Agder.

– Veldig overraskende og trist. Vi har hatt denne særavtalen her de tre siste årene. Jeg har et inntrykk av at de lokalt ansatte ikke er misfornøyd med avtalen vi har hatt, men NTL, sier seksjonssjef Terje Bekker i Statens vegvesen som har fått konflikten i fanget.

Han forteller at det er bare én av de 16 berørte som har endret telefonavtalen med arbeidsgiveren.

– Vi kan ikke basere oss på at de har kontroller bare i kontortida, Det er helt uholdbart, sier leder Kjell N. Nilsen i NLF i Vest Agder.

STÅR PÅ KRAVA: Inger Sigridnes. Foto: Privat STÅR PÅ KRAVA: Inger Sigridnes. Foto: Privat

16 personer i 16 uker
Det er åtte personer i Aust-Agder og åtte personer i Vest-Agder som utgjør tungbil-beredskapen i regionen. Slik det har vært fram til nå har to personer fra hvert fylke hatt vakt hver fjerde uke/helg fra november til mars. I alt har de hatt denne beredskapen i 16 uker. Som kompensasjon har de fått betalt én time for åtte timers beredskap, utover normal arbeidstid.

– I henhold til både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen har vi krav på én times lønn for fem timers beredskap, og det forholder vi oss til, sier Sigridnes.

Ikke bare økonomi
Sist vinter var vinteren i sør av det røffe og krevende slaget. Selv om beredskapsavtalen gikk over 16 uker var det ifølge Terje Bekker bare tre av disse ukene som var krevende. Verken han eller Sigridnes vil ikke snakke og kroner og øre, og Bekker forteller at det for deres del handler om mer enn det økonomiske.

Lastebil.no har forsøkt å beregne kostnadene ved å tilfredsstille kravet fra de ansatte. Ut i fra våre kalkulasjoner handler det trolig om en økning på 4-500.000 kroner, eller cirka 30.000 kroner mer per ansatt på årsbasis

Testområde
I snart ett år har Region sør vært et testområde for bruk av hjullås på tunge kjøretøy som har alvorlige mangler. Når Stortinget, etter alt å dømme, innfører dette fra neste år blir dette tilgjengelig for alle kontrollinstanser over hele landet. På E39 har behovet vært tydelig i forsøksperioden.

– Spesielt når snøen laver ned er det behov for å låse fast dårlig skodde kjøretøy. Vi skal ikke blande oss i en lønnsdiskusjon mellom ledelsen i Statens vegvesen og de ansatte, men det er leit å se at det denne vinteren ikke er beredskap for å kontrollere og stoppe utenlandske vogntog utenom arbeidstid, sier Nilsen i NLF.

– Color Line kommer fortsatt til å legge til kai og ha med seg en rekke utenlandske vogntog denne vinteren også, advarer Sigridnes i NTL.

BEKYMRET: Reidar Retterholt (t.v.) og Kjell N. Nilsen. Foto: Stig Odenrud BEKYMRET: Reidar Retterholt (t.v.) og Kjell N. Nilsen. Foto: Stig Odenrud

Dyrt og farlig
At en stopp på E39 koster næringslivet og samfunnet millioner er det liten tvil om. Det er heller ingen tvil om at det er vegvesenets ansvar å sørge at farlige kjøretøy blir tatt ut av trafikken.

– Da må beredskapen være på topp. De kan ikke skjule seg bak småpenger når trafikken på E39 står stille. Skulle det gå enda verre, og liv gå tapt, tør jeg ikke tenke på konsekvensen for de ansvarlige, sier NLF-Nilsen.

– Jeg forventer at de ansatte får betalt for det de gjør og den beredskapen de har. Få på plass beredskapen før snøen kommer, er hans klare oppfordring.

Sist vinter ble 85 tunge kjøretøy ilagt kjøreforbud på Sørlandet, i hovedsak to-akslede trekkvogner med dårlige dekk.

STOPPET: Noen av vogntogene som ble stoppet sist vinter. Foto: Statens vegvesen STOPPET: Noen av vogntogene som ble stoppet sist vinter. Foto: Statens vegvesen

Farlige omkjøringer
Når et vogntog, for det handler om når og ikke hvis, står fast eller har kjørt ut blir E39 ofte helt stengt. Da er rådene gode, og behovet for tålmodighet stort.

– Det er dårlig med alternative omkjøringsveier. De som finnes er så dårlige at de ikke er egnet for store kjøretøy. Spesielt ikke for utlendinger på dårlige dekk og ingen erfaring med norske vinterveier, sier regionsjef Reidar Retterholt i NLF.

En vogntogberging kan være unnagjort på en liten halvtime, men det kan like gjerne gå flere timer. Flere timer med stengt E39.

Blir ikke enkelt
Selv om seksjonssjef Bekker synes det er en lei situasjon forsøker han å avdramatisere tvisten, og mener at dette kan løses enkelt.

– Vi har fortsatt anledning til å beordre, og i langt større grad enn de fleste følger vi med på værvarslene. Vi er dermed ikke uforberedt, sier han.

– Det er i så fall planlagt overtid. Det er verken tillatt eller akseptabelt, sier Inger Sigridnes NTL.

– Vi skal nok løse det, selv om jeg ser at det kan bli litt mer komplisert og forstyrrer arbeidsturnusen. Vi er den eneste regionen som har hatt vinterberedskap for å ivareta personellet. De øvrige fire beordrer ut de som har kompetansen slik vi også gjorde før 2011, svarer Terje Bekker og minner om at det er private entreprenører som har hovedansvaret for vegvedlikeholdet.