- Jeg føler at man har gitt opp norsk transportbransje.

Hjertesukket kommer fra en sentral kilde i Statens vegvesen. Han vil ikke stå frem med navn, men har jobbet i en årrekke med kontroller av tunge kjøretøyer og med kabotasje.

Nå ønsker han å rope et varsko.

Frustrerende

- Rundt 80 prosent av alle kabotasjesakene vi anmelder blir henlagt. Slik det er i dag er dette misbruk av våre ressurser og veldig surt å se på at sak etter sak etter sak henlegges av påtalemyndigheten på Romerike, sier han.

Han fremhever at det ligger mye jobb bak hver eneste kabotasjesak som anmeldes.

- Hovedproblemet er manglende dokumentasjon. Hva som skal være med kommer tydelig frem i regelverket, men dette respekteres ikke  - og når vi anmelder på bakgrunn av dette, henlegges saken fordi sjåførene bor i utlandet. Det er også et problem at sjåførene bare er en ansatt uten myndighet til å underskrive forelegg. I mange tilfeller ser vi at dette også er en grunn til at saken blir henlagt.

Slik skal kabotasje ideelt sett utøves. Det er det siste punktet aktørene misbruker. Så fort de er ute av landet, snur de og foretar en ny transport - uten å dra hjem til opphavslandet. Illustrasjon: Stein Inge Stølen Slik skal kabotasje ideelt sett utøves. Det er det siste punktet aktørene misbruker. Så fort de er ute av landet, snur de og foretar en ny transport - uten å dra hjem til opphavslandet. Illustrasjon: Stein Inge Stølen

Satt i system

- Jeg ser selvsagt at dette også er ressurskrevende for påtalemyndigheten. Det er nok ikke lett for dem heller i forhold til hvem man skal tilkalle til retten og hvor man skal sende forelegget. Samtidig tror jeg at strengere regler ville hjulpet oss mye. Om vi kunne holdt igjen et vogntog er det helt åpenbart at eieren hadde dukket opp på et tidspunkt. I dag har vi ikke denne muligheten fordi lovbruddet går på transportøren og ikke på sjåføren, sier den erfarne kontrolløren.

Han mener store internasjonale transportselskaper har satt kabotasje i system.

- Regelverket følger ikke tiden. Når det ble laget var det et godt system, fordi man da kjørte i sitt respektive land. Slik er det ikke lenger. I dag finnes det en rekke utenlandske transportører som kun kjører i utlandet, og det tar ikke regelverket høyde for. Det eneste kravet er at man kjører ut av Norge. Vi vet om bensinstasjoner i Sverige hvor det står flåter av biler som kun er ment for kabotasje. Her bytter sjåførene bil og henger, for så å legge ut på en ny kabotasjetur. Disse bilene er aldri i hjemlandet hvor de er registrerte, ikke engang for EU-kontroll, forteller kontrolløren.

Organisert kabotasje er et økende problem i hele Skandinavia. Illustrasjonsfoto: Colourbox Organisert kabotasje er et økende problem i hele Skandinavia. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stabilt antall henleggelser

Ifølge kontrolløren henlegges rundt 80 prosent av alle anmeldelser som gjøres på Romerike. Tallet har holdt seg stabilt siden 2013.

- Vi har hatt møter med Romerike Politikammer for å få gehør for våre synspunkter og hvor vi har bedt dem om å komme med forslag på hvordan vi kan gjøre disse sakene enklere for dem. De sier at våre anmeldelser er gode, men de sliter med å finne en måte å effektuere forelegg ovenfor utenlandske eiere som ikke er representerte i Norge, forteller tjenestemannen.

NLF har vært i kontakt med Romerike Politikammer for å få de eksakte tallene på antall kabotasjesaker og på hvor mange saker som er henlagt. Våre henvendelser ble ikke besvart.