Vi har spurt 20 sjåfører om hvordan de trives i yrket, hvordan de ser på dagens næringssituasjon, og ikke minst hvordan de tror utviklingen vil bli. Her er temaene som opptar norske yrkessjåfører i dag:

Utdanningen må bli rimeligere

Mange var bekymret for rekrutteringssituasjonen. Det er mangel på dyktige lastebilsjåfører, og det skyldes ikke at norske arbeidssøkere ikke ønsker seg inn i yrket. Hinderet er en uforholdsmessig høy kostnad ved å ta yrkessjåførutdanning. Hvis du ikke velger riktig retning allerede ved videregående skole, men heller bestemmer deg for å bli yrkessjåfør på et senere tidspunkt - som mange gjør - kan det bli en svært dyr affære. Før du sitter bak rattet på en lastebil med eget sertifikat, kan du bli nødt til å skille lag med over 120 000 kroner.

Her foreslår noen sjåfører at det bør innføres bedre støtteordninger enn det finnes i dag, slik at flere kan få dekket hele eller deler av kostnaden ved å ta yrkessjåførutdanningen.

Knut Heitmann (33) ønsker seg et sterkere fokus på kvalitet fremfor pris. Foto: Stein Inge Stølen

Knut Heitmann (33) ønsker seg et sterkere fokus på kvalitet fremfor pris. Foto: Stein Inge Stølen

Hvileplassene er for dårlige

Flere sjåfører var svært opptatt av dagens hvileplasstilbud. Med et strengt kjøre- og hviletidsreglement gjelder det å ha god oversikt over hvileplasser langs norske veger. Dessverre er det ofte langt mellom hvert sted hvor det er egnet å stå med en stor lastebil, og fasilitetene ved disse er sjeldent gode nok. Et minimum på døgnhvileplasser bør være rene og ryddige dusjer og toaletter. Dette har også sammenheng med trafikksikkerhet; en sjåfør som har fått en god dusj og føler seg trygg på døgnhvileplassen, får økt søvnkvalitet og er bedre utstyrt til å ta fatt på neste arbeidsøkt.

Jan Skrindo (61) er svært kritisk til standarden og tilbudet ved dagens døgnhvileplasser. Foto: Stein Inge Stølen

Jan Skrindo (61) er svært kritisk til standarden og tilbudet ved dagens døgnhvileplasser. Foto: Stein Inge Stølen

Anmeldte kabotasjesaker bør ikke henlegges

Frustrasjonen rundt dagens kabotasjesituasjon er tydelig også blant sjåførene. De ønsker flere kontroller av kabotasjevirksomhet, og de forholdene som anmeldes, bør følges opp hele vegen slik at de ikke henlegges. Dagens situasjon er at altfor mange saker havner i søppelbøtta. Dette sender tydelige signaler til uredelige aktører.

Henrik Libekk Høgberg håper færre kabotasjesaker blir henlagt i fremtiden. Foto: Stein Inge Stølen

Henrik Libekk Høgberg håper færre kabotasjesaker blir henlagt i fremtiden. Foto: Stein Inge Stølen

Transportkjøper må ansvarliggjøres

Norske sjåfører opplever at de ikke konkurrerer på likt grunnlag som de utenlandske transportørene. Mens sjåførene NLF har pratet med i stor grad fokuserer på kvalitet, trafikksikkerhet og pålitelighet, opplever de at transportkjøperne heller fokuserer på lavest mulig pris og raskest levering. Den norske lastebilnæringen har lenge påpekt at dette ofte går direkte på bekostning av både kjøre- og hviletidsregler, sosiale forhold, miljø og ikke minst sikkerheten til medtrafikanter. Dette har også blitt bekreftet gjennom TØIs rapport om ulykkesrisiko ved utenlandske vogntog kontra norske, og NLFs egen miljøundersøkelse, som viser at mange utenlandske aktører fortsatt benytter seg av utrangerte og sterkt miljøfiendtlige kjøretøy.

Trond Edvardsen ser en sammenheng mellom utenlandske kjøretøy og ulykkesfrekvens. Foto: Stein Inge Stølen

Trond Edvardsen ser en sammenheng mellom utenlandske kjøretøy og ulykkesfrekvens. Foto: Stein Inge Stølen

Konkurransesituasjonen gir trafikkrisiko

Løsningen som mange sjåfører ønsker seg, er at transportkjøperne i større grad blir bevisstgjort hvilke konsekvenser valgene deres har. Ved å benytte seg av transportører som prioriterer kvantitet foran kvalitet, og ved å ikke stille tydelige krav verken når det kommer til miljø, trafikksikkerhet eller arbeidforhold, er transportkjøperne med på å gjøre norske veger mindre trygge, og på å øke det sosiale misforholdet mellom arbeidstakere i Europa.

Les også: Kvinnelige sjåfører mer lønnsomme enn menn