Veien til enighet har vært lang, blant annet fordi det fra starten av var transportindustrien selv som skulle enes om en modell. Det greide industrien ikke, først og fremst på grunn av at partene ikke kunne bli enige om hvorvidt såkalt "selvkjørende lastebileiere" skulle omfattes av direktivet.

Selvkjørende eiere på vei inn?
Slik sett, står problemet uløst ennå. Men i forslaget ser man for seg at disse vil komme inn under direktivet i løpet av 7 år etter at direktivet har blitt satt i verk. Men ikke automatisk. To år før denne fristen løper ut, skal Europakommisjonen legge fram en rapport, med en vurdering av hvilken virkning det vil ha om selvkjørende eiere fortsatt holdes utenfor direktivet. Da skal de vurdere både trafikksikkerhet, konkurranseforhold, økonomi og næringens struktur, samt selvsagt arbeidsmiljø-delen. Da NLF behandlet en tidligere utgave av forslaget, var nettopp selvkjørende eiere grunn til at Forbundsstyret sa nei.

Upraktisk for mindre bedrifter
For den som ikke kjenner forslaget, kan dette høres merkelig ut. De færreste ønsker jo å jobbe seg i hjel, og en regulering av arbeidstiden har dessuten betydning for trafikksikkerheten. Men vesentlig i forslaget er en bredere definisjon av arbeidstid enn det man er vant til å tenke på i forhold til reglene for kjøre- og hviletid. Forslaget omfatter en lang rekke andre arbeidsoppgaver, som f eks lasting og lossing, rengjøring av kjøretøyet, vedlikehold og inspeksjon og administrativt arbeide osv. Hvis en tenker seg en mindre lastebileier, som "staller opp" bilene hjemme eller nær hjemmet og har kontor i underetasjen, er det lett å tenke seg at slike regler vil være vanskelig å etterleve. Det er også vanskelig å se at de vil øke trafikksikkerheten eller bedre arbeidsmiljøet for eieren.

Reglene
Forslaget fastsetter, blant annet, en normal arbeidsuke på 48 timer (generelt direktiv 93/104) innenfor en fire måneders referanseperiode. Maks ukentlig arbeidsuke 60 timer. Det skal være 30 minutters pause etter 6 timers arbeide, og minst 45 minutter etter 9 timers arbeide. Det er satt øvre tak på nattarbeide på 10 timer. Direktivet tillater nasjonale regler for normal arbeidsuke, hviletider og antall timer nattarbeide. Men bare hvis det skjer gjennom kollektive avtaler eller avtaler mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Og selv i slike tilfeller er det en forutsetning at arbeiderne får kompenserende hviletid. Man kan heller ikke lage slike avvik at referansetiden for maks ukentlig arbeidstid på 48 timer overskrider 6 måneder.

Ikke kjøre- og hviletid
Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og huske at vi nå snakker om arbeidstid, ikke kjøre-og hviletid. De siste er bestemt i Rådsforordning 3820/85, og de skal også gås gjennom på nytt for å stemme overens med bestemmelsene i Direktiv 93/104.

Tilfreds, men…
Den internasjonale veitransportunionen IRU uttrykker tilfredshet med at man omsider har kommet til enighet. Men de gjør samtidig EU-politikerne oppmerksom på at det nye direktivet vil redusere antallet arbeidstimer. -Dette må føre til endrede rutiner i transportbedriftene og dermed høyere transportkostnader, mener IRU. De ber derfor EU-politikerne om å se på hele regelverket som gjelder internasjonal godstransport på veien og søke å fjerne alle unødvendige restriksjoner.