Denne vinteren har Tollpost gått ut med at det er fort dyrt for dem å lease et nytt skip på ruta, når fraktebåten MS "Tege" blir pensjonert. Dermed vurderer de å kutte ut kystgodsruta mellom Bodø og Alta. Havnesjefen i Bodø og lokale SV-politikere har gått ut i blant annet NRK Nordland og Altaposten, og fortalt at de frykter konsekvensene. Uten denne kystgodsruta spøker det for Nordlandsbanen. I tillegg fryktes det for at veinettet ikke tåler den ekstra belastningen om vogntog må inn og erstatte transportene.
NLFs distriktssjef i Nordland, Herman A. Hansson stiller spørsmål ved det trusselbildet som males, i et leserbrev som sto på trykk i Avisa Nordland lørdag 13. april.
"Skulle en nedleggelse av båtruta bil en realitet, er «trusselbildet» at dette krever hele 6000 vogntog pr. år (eller 17 pr. dag) på nord-norske veier. Enkelte synes å mene at dette blir en for hard belastning på veinettet. Men hva er egentlig realitetene bak disse tallene? F.eks. utgjør antallet lange kjøretøy (over 7,6 m) som passerer Bjerkvik ca. 460 kjøretøy pr. døgn. Tilsvarende tall for E6 over Hamarøy er ca. 150-200. Det er rimelig å anta at de 17 ekstra vogntogene fra en evt. nedlagt kystgodsrute vil fordele seg med tog til Narvik og Fauske/Bodø, kanskje det aller meste via Narvik. Såfremt alle 17 vogntog går fra Narvik via Bjerkvik, utgjør dette 3,7% av den tungtrafikk som går der i dag. Man må heller ikke glemme at båtgodset også blir kjørt frem til de endelige destinasjoner med bil." skriver Hansson.
"Skulle i verste fall Tollpost sine transporter på Nordlandsbanen falle bort, utgjør dette ca. 40% for banen. En trussel for Nordlandsbanen - ja vel, men det må være jernbanens egen oppgave å gjøre seg konkurransedyktig på transportmarkedet. Opprustning av jernbanens infrastruktur er i alle tilfeller nødvendig, ikke minst på Nordlandsbanen. Da er det å begynne i feil ende å subsidiere en båtrute for å skaffe nok trafikk på jernbanen som i dag ikke greier konkurransen på egen hånd.
[...]
Norges Lastebileier-Forbund mener at transportnæringen i prinsippet skal være selvgående og konkurransebasert, uavhengig av offentlig støtte. Det har vist seg at virksomheter som har fått stikke «sugerøret» ned i statskassen, gjerne blir avhengig av dette i fremtiden for å kunne opprettholde sitt tilbud. Er dette den riktige måten å bruke samferdelsmidlene på i landsdelen? Vi mener nei!"

Innlegget i sin helhet er også lagt ut på avisa Vesterålen online. Klikk her for å lese det.