Henvendelsen til samferdselsminister Marit Arnstad viser til tidligere korrenspondanse og møter. NLF har ved flere anledninger kommet med forslag til hva som kan gjøres for å begrense kabotasjetransport i Norge på grunn av uheldige virkninger for det nasjonale transportmarkedet. Dette har blant annet blitt gjort gjennom den 12-punkts tiltaksplanen som ble sendt Arnstad i februar og gjennom et brev til regjeringen ved statsminister Jens Stoltenberg. Der ber NLF om at regjeringen tar standpunkt mot ytterligere frislipp, med henvisning til nederlandske myndigheters syn på kabotasje. NLF har også spilt inn forslag som skal tydeliggjøre kabotasjeregelverket direkte til EU-kommisjonen, gjennom den felles nordiske organisasjonen i Brussel, NLA.
Et nytt brev ble sendt Marit Arnstad i går, og understreker NLFs oppfatning av at det er rom for en strengere tolkning av EUs kabotasjeregler enn det som praktiseres i dag. Innstrammingen i Finland er et tydelig eksempel på at regelverket kan tolkes strengere. Fra 25. april blir kravene til å registrere seg med finsk løyve skjerpet, samt at transportkjøper blir juridisk forpliktet til å kontrollere at transportfirmaene de bruker, driver lovlig.
Tirsdag 23. april var det en høring om kabotasje i EU-parlamentes transportutvalg. Anledningen var en presentesjon av to undersøkelser om henholdsvis sosiale vilkår i veitransportbransjen og om utvikling og implementering av EUs kabotasjeregelverk. Begge undersøkelsene konkluderer med at det har skjedd en forverring av forholdene til både lastebilsjåfører og -eiere de siste årene. Det er fortsatt en manglende felles forståelse av reglene og markedet i Europa er langt unna en harmonisering av kontroll, arbeidsvilkår og ansvar. Dette er også med på å underbygge NLFs krav til Arnstad.
Klikk her for å lese brevet som ble sendt Marit Arnstad den 24. april.