Det er seksjonsleder Jørn Simonsen i vegvesenets utekontroll i region nord som åpner for dette forbudet på bestemte veistrekninger.
Han tar også til orde for at transportkjøperne må vise større ansvar.

Toer sine hender
Odd Hugo Pedersen i NLF i Troms og Finnmark synes det er beklagelig at oppdragsgivere toer sine hender og forsetter å bruke transportselskaper som ikke har egnet materiell, ei heller kompetente sjåfører.

Odd Hugo Pedersen. Odd Hugo Pedersen.

– Derfor er transportsvane-tekningen med å gjøre transportkjøper ansvarlig etter min oppfatning et riktig spor å følge, sier han.

– Jeg mener også at det helt klart er riktig å forby to-akslet trekkvogn i vinterdekk-perioden, i alle fall i Nord –Norge, sier Pedersen.

Han mener likevel at dette kravet ikke bør gjelde singelbiler som ofte kjører by-distribusjon.

Gang på gang

Seksjonsleder Jørn Simonsen i vegvesenet har fått nok av utenlandske og to-akslede trekkvogner som skaper problemer. Onsdag kunne lokalavisen fortelle om et litauisk vogntog som skapte køer og frustrasjon da den utenlandske føreren ikke kom seg opp Mefjordaksla på Senja. 

– De har ofte bare to-akslede trekkvogner, og de som sitter bak rattet kommer fra land som ikke er vant til vinterføre, forteller han til Troms Folkeblad.

Høyere totalvekt
Seksjonsleder Simones forklarer at grunnen til at mange av de utenlandske vogntogene kun har to-akslede trekkvogner, er fordi det ellers i Europa ofte er en vektbegrensning på 40 tonn, mens det i Norge vanligvis er 50 tonn.

– Kjøretøyene har derfor svakere motorer og de er lettere. Faktisk har myndighetene vurdert hvorvidt det skal settes et forbud mot de to-akslede vogntogene på enkelte strekninger i Nord-Norge, sier Simonsen.

Handikappet

Jørn Simonsen. Foto: SVV Jørn Simonsen. Foto: SVV

Han føler det likevel viktig å presisere at utenlandske vogntog ikke er verre enn de norske.

– Men, de tilegner seg handikapper ved å kjøre slik, sier han.

– Statens vegvesen har imidlertid et veldig sterkt fokus på vogntogkontroll så nært opp mot grenseovergangene som overhodet mulig, men tollmannskapet har også kontrollmyndighet til å kontrollere både dekk og kjetting ved de aktuelle stasjonene, forteller han.

Transportkjøper må vise ansvar
Han peker også på at de som kjøper billig transport fra utenlandske transportører må vise større ansvar. Han forteller at noen er flinke, men ikke alle. Dessuten mener han at bileier må sørge for at bilene er i god stand, og egnet for å kjøre på de aktuelle veiene.

– Det gjelder for alle biler. Men oppdragsgiver, for eksempel en fiskeribedrift, vil nok føle et visst ansvar med å kjøpe transport fra et selskap med ordentlige biler.

– Vi har flere eksempler på næringsaktører som har sagt opp kontrakter med transportører på grunn av for store utfordringer, forklarer han til Troms Folkeblad.

På regionalt nivå har det ifølge Simonsen også vært snakk om å ansvarliggjøre transportkjøper i langt sterkere grad.

BYTTER: På svensk side av Storlien møtes ofte utenlandske transportører. En to-akslet trekkvogn kommer inn og bytter tralle med en tre-akslet bil som fortsetter inn i Norge. Foto: NLF BYTTER: På svensk side av Storlien møtes ofte utenlandske transportører. En to-akslet trekkvogn kommer inn og bytter tralle med en tre-akslet bil som fortsetter inn i Norge. Foto: NLF

Vekt- og dekktrøbbel
Etter det lastebil.no forstår skal også flere av de utenlandske sjåførene plassere stor vekt langt bak på tralla, over trippelen, for å holde seg innenfor vektgrensene. Når de får høy vekt så langt bak, og ikke har en aksel å løfte opp når forholdene er vanskelige, blir det ofte stopp, eller det som verre er.
Flere biler er også skodd med steinharde dekk, men med riktige og godkjente bokstaver. Det gir mange kilometer, men er uegnet på norske vinterveier.