Det er et merkelig paradoks at det mest nyttige kjøretøyet i trafikken skal betale de høyeste avgiftene. Enda rarere blir det når vi ser på de ferskeste TØI-tallene, som viser at nye lastebiler slett ikke er en del av forurensingsproblemet. Tvert imot, det kan godt hende at lastebilteknologi er løsningen.
Fra 38 til 90 kroner
Det er derfor veldig forståelig at lastebileiere i Bergensområdet ser rødt når det fra mandag av vil koste mer enn dobbelt så mye å foreta en bompassering i rushtiden, det vil si mellom 06:30 og 09:00 på morgenen og fra 14:30 til 16:30 på ettermiddagen.
Bare se på dette:
Lastebilen får en uforholdsmessig stor del av rushtidavgiften, til tross for å slippe ut langt mindre NOx enn dieselpersonbiler. Kilde: TØI
Øker kostnadene med 300 000 kr i året
Willy Padøy, daglig leder i Padøy Transport AS, er en av lastebileierne i Bergen som reagerer på tiltaket. Han har regnet på hva den økte bomsatsen vil bety for hans bedrift. Og det var ikke småpenger.
- Vi kommer til å få en kostnadsøkning på omtrent 300 000 kroner i året. Dette er penger som hentes rett fra bunnlinjen. Når vi ser hvor små marginer transportselskaper opererer med i dag, så bærer dette helt galt av sted, forteller Padøy.
Willy Padøy (t.v.), her med administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. Foto: Privat
Avanserte rensesystemer koster dyrt
Han oppgraderte bilparken vesentlig i fjor for å sikre at lastebilene hans er utstyrt med den nyeste Euro VI-teknologien. Han investerte blant annet i en kranbil hvor påslaget for Euro VI-motoren i forhold til Euro V lå på rundt 100 000 kroner. Grunnen til de økte kostnadene ligger i det avanserte avgass-systemet, hvor de farlige miljøgassene renses og elimineres.
- Når vi betaler opptil 100 000 kroner ekstra per lastebil for å sikre at de forurenser mindre, føler vi at vår del av miljøregnskapet allerede er betalt. En ytterligere avgift på toppen dreper alt initiativ for nyinvesteringer. I tillegg er det vanskelig å viderefakturere utgiftene i det pressede markedet vi lever i nå takket være oljeprisene, forteller lastebileieren.
Mener næringen tjener på økte avgifter
Byråd for klima, kultur og næring i Bergen, Julie Andersland (V), mener næringslivet til syvende og sist tjener på avgiftsløsningen.
- Næringslivet i Bergen taper anslagsvis mellom fire og fem milliarder i året på å stå i kø. Selv om rushtidavgiften treffer lastebileierne som en utgift, vil en reduksjon i køene ha mye å si for inntjeningen i næringslivet. Vi mener bedriftene i Bergen, og ikke minst borgerne i byen vår, totalt sett vil tjene på mindre trafikk, lavere utslipp og færre køer, svarer hun i en mail til NLF.
Byråden for klima, kultur og næring i Bergen, Julie Andersland (V), ønsker å redusere køene i Bergen. Samtidig åpner hun for miljødifferensierte bompenger. Foto: Vidar Langeland / Bergen Kommune
Ønsker miljødifferensierte bompenger
Når det kommer til miljøfaktoren virker det derimot som om byråden og lastebilnæringen snakker samme språk.
- Byrådet ønsker også å innføre miljødifferensierte bompenger. Det statlige regelverket er ikke på plass enda, men det er ønskelig med ordninger som premierer dem som kjører med mer miljøvennlige kjøretøy. Det vil også komme næringslivet til gode, forklarer Andersland.
Fylkesleder Torgils Rogne håper byrådet vil vurdere å endre regelverket. Foto: Birthe Minken
Glemmer svevestøvet
Fylkesleder i NLF Hordaland, Torgils Rogne, synes det er bra at byråden er positiv til miljødifferensiering. Men det hjelper lite når avgiften uansett innføres mandag.
- Inntil et slikt regelverk er på plass, må likevel lastebilnæringen betale dyrt for dieselpersonbilenes utslipp. I tillegg hopper politikerne bukk over stevestøv-problematikken. En elbil slipper ikke ut eksos, men den bruker gummidekk som alle andre biler, og det forårsaker svevestøv. Så hvis en legger miljøbiten til grunn er det mye som ikke stemmer her, forteller Rogne.