– Basert på bearbeidet informasjon fra aksjoner, saker, næring og media er det etter vårt syn god grunn til å mene at det foregår betydelig kriminalitet i deler av transportnæringen. Det dreier seg om sosial dumping, brudd på arbeidstider, kjøre- og hviletider, miljøkriminalitet, uakseptable arbeidsforhold, trygdemisbruk og skatteunndragelser, forteller Jon Molnes, leder for Vegvesenets krimenhet.

– Mer kriminalitet enn jeg trodde

Siden opprettelsen av enheten i 2016 har den drevet med kartlegging og etterretning knyttet til alle områder innenfor Vegvesenets virkeområde. De siste par årene har de imidlertid snudd periskopet spesifikt mot transportnæringen. Det har gitt gode resultater.

I spissen for satsingen sitter Jon Molnes, som med bakgrunn fra politiet og spesifikt fagfeltene narkotika og etterretning kan sies å ha vært ute en vinternatt før. Likevel var ikke engang han forberedt på omfanget.

– Det var mer kriminalitet enn jeg trodde, og mye mer organisert enn jeg trodde. Det forteller meg at dette er aktører som har kunnet drive utenfor loven nærmest risikofritt, så når vi begynner å løfte på steinene, er det utrolig hva vi finner. Jeg har særlig blitt overrasket over å se i hvor stor grad arbeidstakere blir utnyttet, og hvor systematisk utnyttelsen foregår.

Lenge har tunge kriminelle aktører fått nyte godt av et nærmest fritt spillerom i transportnæringen. Nå vil Vegvesenets krimsjef etablere en reell trussel mot disse aktørene. Foto: Stein Inge Stølen Lenge har tunge kriminelle aktører fått nyte godt av et nærmest fritt spillerom i transportnæringen. Nå vil Vegvesenets krimsjef etablere en reell trussel mot disse aktørene. Foto: Stein Inge Stølen

Bakmennene slipper unna

Molnes, som mange andre, hadde et inntrykk at av myndighetene og kontrolletatene hadde både virkemidler og anledning til å få bukt med transportkriminalitet da han tok fatt på oppgaven.

– Jeg hadde nok trodd at vi fra myndighetenes side var nærmere å møte den organiserte profittmotiverte transportkriminaliteten som begås av aktører i deler av næringen.

Erfaringene fra de siste årenes arbeid har nå blitt samlet i en rapport, som nylig ble fremlagt for samferdselsministeren. Her tegnes et dystert bilde av tilstanden i deler av næringen, som beskrives som sterkt preget av til dels godt organisert arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig legges det ikke skjul på at risikoen for å bli oppdaget er liten for slike aktører. Selv om en skulle bli oppdaget, er det ikke sikkert at det blir iverksatt sanksjoner. Og om det blir iverksatt sanksjoner, er det klare utfordringer knyttet til om  gebyrene og bøtene faktisk blir betalt.

– Vi har et godt kontrollapparat som hver dag arbeider målrettet for å bidra til god trafikksikkerhet ute på vegene - der kontrollene oftest er rettet mot sjåfør og kjøretøy. Men vi har et stort potensial hva gjelder å møte den organiserte og profittmotiverte kriminaliteten som ødelegger bransjen og arbeidsmarkedet. Aktørene som står bak slipper som regel unna, sier Molnes.

Vegvesenet som transportkjøper

Han mener Statens vegvesen i tillegg bør ha ytterligere fokus mot øvrige aktører i transportkjeden, deriblant oppdragsgivere og speditører.

– For å få en sunn næring og et sunt arbeidsmarked er det helt nødvendig at vi klarer å rette søkelyset mot de som organiserer og utøver transportkriminalitet. Det krever andre arbeidsformer og metoder, og stiller nye krav til tverretatlig samhandling.  

Molnes forteller at de ser klare likhetstrekk mellom funn i transportnæringen og det arbeidet krimenheten har gjort innenfor anleggsvirksomheten for eksempel når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det handler blant annet om hvordan aktører har tilpasset dokumentasjonen til et tillitsbasert kontrollregime og på den måten enkelt skjuler bruddene.

– Der vi har ettergått tidligere gjennomførte kontroller, hvor alt er sagt å være i orden, avdekker vi likevel grove og omfattende brudd. Overfor de aktører vi snakker om her, er vi nødt til å innrette arbeidet annerledes enn vi tradisjonelt har gjort, og med riktig kompetanse. Tillitsbaserte kontroller er ikke virkemiddelet overfor aktører som har blanket fasaden, sier han.  

Erfaringene har blant annet gjort at Vegvesenet nå selv skjerper sine rutiner for kontroll av underleverandører ved kjøp av transporttjenester.

– Vi har fått i oppdrag av vegdirektøren å se på kontraktene våre, og se på tiltak i kontraktsregimet for å bedre kunne ivareta transportkjøperansvaret. 

Vegvesenets krimenhet er en liten gruppe med hovedsete i Tønsberg. Ved behov aksjonerer de likevel over hele landet. Foto: Stein Inge Stølen Vegvesenets krimenhet er en liten gruppe med hovedsete i Tønsberg. Ved behov aksjonerer de likevel over hele landet. Foto: Stein Inge Stølen

Uklart regelverk og manglende håndheving

I rapporten peker krimenheten på flere faktorer som legger til rette for transportkriminalitet, blant annet for utenlandske aktører som opererer på det norske markedet.

– Den internasjonale karakteren ved transport gjør at det kan være vanskeligere å håndheve regelverket overfor utenlandske aktører, ved å for eksempel kreve inn pengekrav i form av bøter og overtredelsesgebyr. Vi ser blant annet at ilagte bøter som følge av anmeldelse har lavere betalingsvilje, spesielt i Øst-Europa, og at det dermed er forbundet med liten risiko å bryte reglene, selv om en blir tatt.

Molnes peker også på at selve regelverket ofte kan være et problem, ved at det enten er for uklart, komplisert eller ikke lett tilgjengelig.

– Dette gjelder både fordi aktører kan misforstå regelverket og fordi de bevisst kan utnytte at regelverket er uklart, men også fordi det kan føre til manglende håndheving fra kontrollmyndighetene.

Skal etablere en oppdagelsesrisiko

Etter å ha jobbet frem flere profilerte saker, deriblant Vlantana Norge-saken, har oppmerksomheten rundt utfordringene i transportnæringen økt internt hos kontrollmyndighetene. Erkjennelsen er at dette stiller nye krav til hvordan innsatsen utøves.

– Vårt faglige råd er at det etableres en tverretatlig sammensatt gruppe, bestående av personell som er dyktige på transport fra de forskjellige etatene. De må også ha tverretatlig kompetanse, altså at de kan benytte systemer og verktøy på tvers av de aktuelle etatene. 

Han tror ikke Vlantana Norge-saken er unik og forventer å se enda flere eksempler på betydelig organisert kriminalitet i transportsektoren. Derfor mener han det er avgjørende å få på plass en slik satsing.

– Formålet med en slik gruppe er å etablere en trussel mot den organiserte og profittmotiverte transportkriminaliteten som i stor grad har kunnet virke risikofritt. Det vil forhåpentligvis føre til at flere kan tjene penger samtidig som man etterlever lovverket.

Molnes ønsker også å rette et budskap direkte til lastebilnæringen.

– Vi har fått mye god hjelp fra organisasjonene, deriblant NLF, til å oppdage og undersøke saker som har vist seg å være grove tilfeller av organisert kriminalitet. Men det er overraskende lite tips fra næringen ellers. Det er god plass til flere tips knyttet til ulovlige forhold innen transportfeltet, avslutter han.

 Les også: Fra varslet katastrofe til nordisk seier