– I dag er det 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesveg sammenlignet med en riks- eller europaveg. Dette budsjettet legger dessverre ikke opp til å bedre dette bildet, sier NLF-direktør Geir A. Mo.
Han mener det er positivt at samferdselsbudsjettet totalt sett er økt, samt at det foreslås å bevilge 1,5 milliarder kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Til sammenligning ble det budsjettert rundt 700 millioner kroner til samme formål i fjor.
– Vi ser imidlertid at en økning i jernbanesatsingen har gjort innhogg i potten til vegformål, som er redusert i dette statsbudsjettet.
– Må bruke over 200 år med dette tempoet
Han kritiserer spesielt den tafatte satsingen på å utbedre riksvegnettet. For transportnæringen er det viktig at vegene faktisk er brede nok til å ha gul midtstripe. I dag er det totalt 1 200 kilometer riksveg som mangler dette.
– I samferdselsbudsjettet er det lagt opp til å kun utbedre 5,4 kilometer med gul midtstripe. Med et slikt tempo vil vi ikke være i mål før i år 2242.
Han påpeker også at fylkeskommunene for lengst har slått alarm om enorm underdekning knyttet til drift og vedlikehold av fylkesvegene etter at sams vegadministrasjon ble avviklet.
– Det er lagt opp til en tilskuddsordning på 100 millioner kroner som kan benyttes til strekninger på fylkesvegene som har særskilte vedlikeholdsbehov. Men det dekker knapt behovet i ett fylke alene, sier Mo.
Lite til Vegvesenet, mye til Arbeidstilsynet og Skatteetaten
I kjølvannet av Statens vegvesens rapport til Samferdselsdepartementet om transportkriminalitet, har det vært knyttet forventninger til budsjettøkninger hos de aktuelle kontrolletatene. For Vegvesenets del har dette ikke skjedd, til tross for å ha fått signaler om flere kontrolloppgaver i sammenheng med innføring av nytt regelverk.
Arbeidstilsynet får imidlertid 38 millioner kroner i tilskudd for å slå ned på ulovlige arbeidsforhold. Samtidig får Skatteetaten en økning i sine budsjetter på hele 6,2 prosent, som utgjør over 400 millioner kroner. Totalt sett får derfor kontrolletatene mer å rutte med hvis budsjettet blir vedtatt.
Et annet høydepunkt finner NLF-direktøren i finansdepartementets budsjett. Der fremgår det at verdsettelsesrabatten i formuesskatten øker fra 35 til 45 prosent på arbeidende kapital. Dermed er den økt til sammen fra 25 til 45 prosent fra revidert nasjonalbudsjett 2020 og frem til dette statsbudsjettet.
– Dette er spesielt viktig for et næringsliv i en krevende situasjon i lys av koronapandemien, avslutter Mo.