Selvmord i trafikk

Sist oppdatert 02.01.14
Selvmord i trafikk

Statistikk

  • Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012, les hele rapporten her.

Tabell 1: Antall dødsulykker i perioden fra 2005 til 2012 — trafikanters medvirkende faktor. (Vegdirektoratet, 2013)

  • 7 av 154 som omkom på vegene i 2012 døde ved selvmord eller sykdom, konkluderer politiet og helsevesenet. (Vegenogvi, 2013)

Tabell 2: Antall selvdrap mot lastebil og buss. Mellom 2003-2012. (Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet)

  • I en av ulykkene har man konkludert med at det var fører av lastebilen som har tatt selvmord.
  • I 4 av lastebilulykkene var det fotgjenger som valgte å ta sitt liv.
  • I en av bussulykkene var det en syklist som valgte å ta sitt liv.
  • De resterende ulykkene er med personbil

130 dødsulykker med vogntog, (TØI-rapport 1061/2010) les hele rapporten  her. 

Om analysen: Av 130 var 15 vurdert som selvvalgt eller sannsynligvis selvvalgt, disse er derfor ikke med denne analysen. Dermed består analysen av 115 dødsulykker med til sammen 120 vogntog innblandet.

Hovedfunn:

  • Vogntog er den utløsende parten i bare en tredjedel av dødsulykker.
  • For møteulykker er tallet 20 prosent, som oftest oppstår ulykke ved at motparten kommer over i feil kjørefelt.
  • Vogntog var involvert i 115 dødsulykker fra 2005 til 2008. Av disse var vogntogene utløsende faktor i 39 tilfeller, som utgjør 33 prosent.
  • Av 115 dødsulykker var det 80 møteulykker. Vogntoget var den utløsende part i 16 av disse, dvs. 20 prosent.
  • Selvmord i trafikken regnes ikke som trafikkulykke.
  • Av 77 møteulykker vurderte ulykkesanalysegruppen at 15 tilfeller/ 20 prosent var selvvalgt handling/ høyst sannsynlig selvvalgt handling, se tabellen nedenfor.

Tabell 3: Antall møteulykker med vogntog hvor motpart er utløsende part, og som med større eller mindre sannsynlighet er selvvalgt handlinger. (TØI, 2010)

Undersøkelse: Møteulykker, (Tungesvik, 2006). Hovedfunn:

Deltagelse

  • 20 lastebilsjåfører som har vært involvert i frontkollisjon
  • Det er få til å ta statistiske konklusjoner, men denne undersøkelsen kan gi noen viktige spor etter tendenser.

Ytre forhold på ulykkesstedet

  • 75 prosent av ulykkene (15 av 20) skjedde på rett strekning og god oversikt.
  • Et flertall av ulykkene skjedde på tørr, bar veg (55 prosent).
  • 25 prosent av tilfellene var det glatt føre med snø og is.
  • I 25 prosent av tilfellene var det nedbør.
  • 60 prosent av ulykkene skjedde på lyse dager og 30 prosent på mørke dager.
  • Om lag 1/3 (35 %) vurderte krisehjelp de fikk som fullverdig og tilfredsstillende.
  • 25 prosent vurderte krisehjelp som svært dårlig.

Ønske om mer profesjonell hjelp

  • 55 prosent aldri tenkt på det.
  • 45 prosent har tenkt på muligheten for profesjonell hjelp, alt fra sjelden til ganske ofte.

Psykiske reaksjoner i ettertid

  • Om lag 45 prosent opplevde psykiske og psykosomatiske reaksjoner som kvalifiserer til diagnosen posttraumatisk stress syndrom (PSTD).
  • Om lag 1/3 av sjåførene hadde problemer på flere av følgende områder:
    • Konsentrasjonsevne
    • Depresjoner
    • Søvnproblemer
    • Irritabilitet og ustabilt humør
    • Tenker på ulykken under kjøring i yrkessammenheng

Tilstanden i dag

  • 65 prosent forteller at de i dag har det svært bra, 20 prosent har det middels bra eller nokså bra.

Den møtende sjåførens atferd — et prosjekt for å ta sitt eget liv?

  • 45 prosent (9 av 20) sier ja.
  • 40 prosent (8 av 20) sier nei.

Kan denne typen møteulykker forebygges?

  • Bedre veier, helst med midtskiller, mener de fleste sjåførene.
  • La de som tar førerkortet få vite hva lastebil faktisk er og følgene som kommer ved valg av kollisjon som selvmordsmetode.

Førerkortet

  • Er for en yrkessjåfør langt viktigere dokument enn det er for andre sjåfører.

Kollegaomsorg

  • Mange av sjåførene opplevde at lastebilkollegaer var den beste hjelpen etter ulykken.
  • Flere av sjåførene la vekt på hvor viktig det var at noen kom raskt til assistanse og støttet etter ulykken.

Økonomi og forsikring

  • For noen av sjåførene førte ulykken til økonomisk krise, inntektstap og vanskelige forsikringoppgjør.

Tiltak

  • Mer kunnskap om at det fører til alvorlige følger for lastebilsjåføren, deres arbeid, livssituasjon og nettverk.
  • Ulempen med det er at et slikt tiltak krever mer omtale i offentligheten, som kan gi motsatt effekt.
  • Utbedring av vegstandarden det vil si større utbygging av midt

    Foto: NLF Foto: NLF

    skiller. 
Lukk
  • Lastebilsjåførene som er involvert i dødsulykker har sjokkartet opplevelse, som kan føre til psykiske problemer som søvnvansker, angst, svingninger i humøret, depresjoner osv.
  • Hvordan skal man forklare konsekvenser for lastebilsjåføren til offentligheten uten å omtale selvmord for mye?
  • Oppfølging av involverte lastebilsjåfører.
  • Økonomisk tap.
  • Omdømme for bransjen.
Lukk
  • Kollegahjelpen siden 1995.
  • NLF vil bidra til at landtransportnæringen gjør sitt for å få ned tallet på omkomne og hardt skadde i veitrafikken.
Brev til Stortinget, 14.mai 2013

Godstransport på riksveier — NLFs hovedsynspunkter

Les hele brevet.

Brev til Opplysningsrådet for veitrafikken, 27.november 2012

Veibredder og tunge kjøretøy

Les hele brevet.

Brev til Statens vegvesen, 20.mars 2012

Forespørsel om møte vedrørende uttalelser om trafikksikkerhet og lastebiler

Les hele brevet.

Lukk

Tungesvik, H. O. (2006). Møteulykker. 

TØI. (2010). 130 dødsulykker med vogntog. Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2010/1061-2010/1061-2010-nett.pdf

Vegdirektoratet. (2013, juni). Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012. Hentet fra http://www.vegvesen.no/_attachment/492305/binary/799205

Vegenogvi. (2013, mars). Norge har lavest risiko. Hentet fra http://www.vegvesen.no/_attachment/453188/binary/749415?fast_title=Vegen+og+vi+nr.+3+i+2013.pdf

Lukk