Trafikverket i Sverige lover bedre vintervedlikehold Akkurat som i Norge, jobber det svenske lastebileierforbundet (Sveriges Åkeriföretag) med å få bedre vintervedlikehold. Nå har Trafikverket kommet med en handlingsplan etter oppdrag fra regjeringen. Planen fokuserer på å styrke operativ evne og beredskap, forbedre hendelses-håndtering og anti-skli, samt øke samarbeidet med andre myndigheter. Det skal også investeres i forbedret informasjon om vær og veiforhold samt strengere kontroll av entreprenørene. Sveriges Åkeriföretag vil fortsette å følge utviklingen for å bidra til trygt og fremkommelig vinterveivedlikehold i Sverige. Dette mener Sveriges Åkeriföretag (SÅ) må endres Er det noen som kjenner seg igjen i SÅ’s forslag til endringer? På akeri.se skriver organisasjonen: Med dagens system signeres en avtale om vinterveivedlikehold mellom Trafikverket og en hovedentreprenør som vanligvis mangler egne ressurser til utførelse og derfor kontraherer utførelsen til et transportfirma. Tiltak som brøyting og strøing/salting fastsettes av entreprenøren og ikke av transportfirmaet som er ekspert på vinterveivedlikehold. I dagens driftsanskaffelser hvor vinterveivedlikehold er en del, inngår mange andre tjenester som ikke haster på samme måte som vinterveivedlikehold. Vår vurdering er at en leverandørkjede bør inneholde færrest mulig ledd, hvor det utførende transportfirmaet får økt ansvar og tillit til tiltakene som settes inn. Sveriges Åkeriföretag ønsker å se følgende tiltak for endring og forbedring: • Skille vinterveivedlikehold fra annet veivedlikehold. • Redusere størrelsen på anbudene for å øke muligheten for at mellomstore bedrifter kontraheres. • Vinterveivedlikehold må prioriteres som et hastetiltak. • Innkjøp fra et beredskapsperspektiv. • Responstider og innsats skal baseres på kunnskap, erfaring og måling. • Se gjennom muligheten for økt digital rapportering direkte fra produksjonsbilen. • Innkjøp for fremtiden og nær utførelse. • Anskaffe rettferdig transport. SÅ mener dagens anskaffelsesform ikke fører til godt vinterveivedlikehold. Det er ikke insentiv til forebyggende vedlikehold, noe som er helt avgjørende for en akseptabel veistandard vinterstid.

Siste informasjon i denne saken pr. 23.11  er at det er kontakt mellom norske og svenske myndigheter på høyeste nivå , med ett utgangspunkt fra Norske myndigheter om at dette bør få en god løsning, løsningen ligger allikevel hos Svenske myndigheter.  

Denne uken har det vært stor oppmerksomhet rundt en varslet endring i Svensk tollregime for transitt kjøring gjennom Sverige. NLF er i dialog med myndigheter og NHO i saken for å forsøke å påvirke. Det foregår fortiden stor møtevirksomhet mellom Norske og Svenske myndigheter for å prøve å finne løsninger. Bakgrunnen for varslet endring er en EU bestemmelse. Sveits som i likhet med Norge ikke er medlem av EU har etter sigende fått dispensasjon for bestemmelsene. Kilder tett på prosessen tror det kan komme en avklaring de nærmeste dagene. 

Statens vegvesen (SVV) har nå utarbeidet et samlet plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplasser, som skal bidra til å oppfylle regjeringens tungbilpakke i NTP 2025-2036. 

Fredag 8.november gjennomførte Nordland Fylkeskommune møte med NLF, Nordland, for å forbedre drifts-kontraktene. Dette er svært positive initiativ fra fylkeskommunen, og vi tror at dette er eneste vei å gå for å forbedre trafikksikkerheten, skape økonomisk grunnlag for utførende entreprenør, samt å sikre at samfunnet betaler en korrekt pris for disse tjenestene.

Det ble et godt møte, hvor vi som representerer det utførende leddet i prosessen, fikk forklart noen av våre utfordringer.

Fylkeskommunen har selvfølgelig et miljøkrav hengene over seg, og møtet avdekket flere områder hvor vi kan "spare" miljøet, uten at dette går på bekostning av trafikksikkerheten. Vi ser frem til flere slike samtaler!

Generelt om hendelsen og om beredskap

• Perioden med stengt E6 har vært svært krevende, og samtlige har forståelse for at dette har skapt problemer og vært utfordrende for mange, både lokalt og for transporten mellom nord og sør i landet.
• Vi må hele tiden gjøre avveiinger mellom hensynet til sikkerhet for trafikanter og de som skal arbeide på stedet, behovet for å få veg og bane tilbake i normal drift så raskt som mulig, og de negative konsekvensene stengningen har for samfunnet.
• Alle som var involvert i håndteringen skal nå evaluerer hendelsen hver for oss og sammen, for å se hva vi kan lære. I ettertid kan man sikkert finne eksempler på at enkelte situasjoner kunne vært vurdert annerledes, men totalt sett mener vi at prosessen har balansert de ulike hensynene så godt det lot seg gjøre under krevende forhold og ut fra informasjonen vi hadde til enhver tid.
• Vi har hatt samordningsmøter minst en gang i døgnet fra avsporingen skjedde og fram til i dag. I tillegg til Statens vegvesen og Bane NOR har Nordland fylkeskommune, Politiet, Meteorologisk institutt, Norsk Lastebileier-Forbund, Tollvesenet, Hemnes kommune, Helgelandssykehuset og AMK deltatt. I tillegg har det vært daglig kontakt mellom beredskapsrådgiveren i kommunen og vår beredskapsrådgiver.
• Statens vegvesen har beredskapsplaner, både for den daglige hendelseshåndteringen av våre driftsentreprenører, og vi har planlagte omkjøringsruter. Men vegnettet i Nord-Norge er sårbart, og omkjøringsalternativene er lange, kronglete eller fraværende. Vi har også planer for håndtering av kjent naturfare, men vi erfarer at vi får skred og flom på stadig nye plasser.
• Det er viktig at alle aktører, både offentlige virksomheter, næringsliv og hver enkelt av oss har en plan for hvordan vi skal møte uventede situasjoner. Statens vegvesen oppgave er å holde vegene åpne og trygge, men i krevende situasjoner hvor ikke det er mulig må alle bidra til at konsekvensene av hendelser blir så små som mulig.

Om vurderinger rundt åpningen av veg og hensynet til transportnæringa

• Stengningen ble mye lengre enn det både vi og Bane NOR hadde grunn til å anta. Området var svært skredfarlig, og vi måtte forsikre oss om at området var trygt før vi kunne starte arbeidet og før vegen kunne åpne for trafikk. Det var en reell fare for at arbeid i området kunne utløse nye skred og for at toget skulle skli ned på E6. I tillegg til faren for liv, ville dette ført til enda mer omfattende skader på jernbane og veg.
• Det ble gjort løpende vurderinger av hvorvidt det var mulig å holde ett felt av E6 åpent, og vegen ble åpnet deler av forrige helg, og fra søndag kveld til tirsdag morgen. I starten var ikke dette et alternativ på grunn av skredfaren. De neste dagene var også risikoen for nye skred såpass stor at antall personer i området måtte begrenses til de som arbeidet i området og kunne evakueres raskt. Ustabiliteten i terrenget og de store nedbørsmengdene innebærer også at trafikk på vegen, og spesielt tyngre kjøretøy, utgjør en risiko for at selve vegen kunne rase ut.
• Statens vegvesen har fått spørsmål om ikke vegen kunne vært åpen for enkelte grupper, som arbeidspendlere, varetransport og laksenæringa. Vi legger til grunn at de aller fleste har nødvendige behov, og har bare åpnet for gjennomslipp for nødetatene og kritisk personell fra kommunen.
• Statens vegvesen legger vekt på best mulig informasjon og dialog med transportnæringa. I tillegg til generell trafikkinformasjon, har vi en egen app med funksjonalitet tilpasset transportnæringa. Norges Lastebileier-Forbund har vært fast deltaker i samordningsmøtene mellom Statens vegvesen og andre aktører. Deres representant har fått førstehånds informasjon som han har delt med sine medlemmer, og bidratt med nyttige synspunkter og erfaringer på vegne av næringa – som vi har tatt hensyn til så langt mulig. Statens vegvesen har faste møter med forbundet, og har også egne møter etter behov.
• For å lette forholdene for transportnæringa, gjorde Statens vegvesen lempinger i kjøre- og hviletidsbestemmelser og gjennom dialog med Tollvesenet ble det etablert transittordninger gjennom Sverige.  

Om utfordringene på omkjøringsvegene

• Perioden da E6 var stengt, var preget av overgangen fra høst til vinter, vekslende føre og til dels krevende værforhold. I tillegg vil det være ekstra utfordringer med å kjøre på omkjøringsveger, som kan ha lavere standard og kanskje være ukjente for mange av trafikantene.
• Svenske vegmyndigheter ble varslet allerede to timer etter at vegen ble stengt 24. oktober. Kontakten ble intensivert etter hvert som vær- og føreforholdene ble vanskeligere midt i forrige uke. Vi vurderer at det har vært tilfredsstillende drift av vegene på begge sider av grensa, men med vanlige utfordringer som følge av vekslende vintervær. Forrige fredag ble det varslet en forverring av vær- og føreforholdene, og dette var avgjørende for vår beslutning om å åpne E6 for trafikk en periode fra fredag ettermiddag til søndag morgen og igjen fra søndag kveld til tirsdag morgen. Da var det blant annet farevarsel for is, som berørte begge omkjøringsalternativene.
• Statens vegvesen kan ikke kommentere årsakene til ulykken på E12 i Sverige, ettersom denne etterforskes av svensk politi.
• Nordland fylkeskommune fikk raskt opp døgndrift på ferja mellom Levang og Nesna. Det ble også satt i gang tiltak for å få flere fartøy inn i sambandet. Den største utfordringen på ferjesida var at det oppsto tekniske problemer på hovedfartøyet, som var ute av drift noen dager. For øvrig er det slik at ferjekaier er forskjellige og at mannskap må være sjekket ut for de ulike sambandene. Fleksibiliteten til å hente inn fartøy fra andre steder er dermed begrenset.