I det sivile søksmålet som nå pågår i Øvre Romerike tingrett er partene enige om at det har foregått omfattende feilregistrering av sjåførenes timer. Spørsmålet videre er hvor mye sjåførene faktisk har jobbet, og hvordan dette skal dokumenteres. Vlantana Norge mener det kun skal tas utgangspunkt i det som er registrert i fartsskriverne. Saksøkerne vektlegger på sin side beregninger utført av blant annet Statens vegvesen, som har gjort egne estimater basert på dokumenter avdekket under kontroll.
– I forbindelse med en vurdering av spørsmål om vandel internt i Vegvesenet ble vi bedt om å informere om hvor mange brudd knyttet til registrering av timelister det var snakk om. Derfor gjennomgikk Arbeidstilsynet alle de maskinskrevne timelistene fremlagt av Vlantana Norge som vi kunne kontrollere opp mot kjøre- og hviletidsdata, totalt 538 stykker, fortalte Per-Herman Pedersen i Statens vegvesens krimenhet.
Gjennomgikk Vlantana Norges egne timelister
Det var Pedersen som hadde prosjektlederansvaret for den tverretatlige kontrollen mot Vlantana Norge i 2019, som resulterte i nedslående rapporter og politianmeldelse fra både Arbeidstilsynet og Statens vegvesen. Han opplyste at de kunne ha sammenlignet langt flere timelister, men at Vlantana Norge har unnlatt å levere fra seg store mengder kjøre- og hviletidsdata. Derfor begrenset undersøkelsene seg til 538 timelister.
– Av disse vurderte Arbeidstilsynets sakkyndige at samtlige 538 var feil i forhold til kjøre- og hviletidsdata.
Dette understøtter påstandene fra saksøkerne, som hevder at de måtte skrive under på timelister som var totalt fiktive. Samtidig forteller alle at de leverte håndskrevne timelister hver eneste måned. Lenge nektet bedriften for at disse i det hele tatt eksisterte. Men under et besøk av politiet og Vegvesenet ved selskapets lokaler i februar 2020, ble det avdekket permer på permer med håndskrevne timelister, som deretter ble konfiskert som bevismateriale av politiet.
Tidligere daglig leder og styreleder i Vlantana Norge, Vladas Stoncius Junior, avga partsforklaring via videolink denne uken. Foto: Skjermdump fra videolink
«Alle sjåførene skrev feil timer»
I en partsforklaring tidligere denne uken innrømmet tidligere daglig leder Vladas Stoncius Junior at sjåførene ble pålagt å levere håndskrevne timelister, men at disse ikke ble brukt til noe som helst av bedriften. Grunnen skal ha vært at alle sjåførene skrev feil timer, og at listene derfor var ubrukelige.
Tingrettsdommer og administrator Hans Christian Koss lurte forståelig nok på hvorfor bedriften, som gjennom åtte år mottok i gjennomsnitt 200 timelister tolv ganger i året, ikke tok grep for å sikre at sjåførene fylte ut timelistene riktig.
– Vi ba dem om å fylle ut etter fartsskriverdata. Det gjorde de aldri. Derfor slet selskapet veldig med å håndtere disse opplysningene. Det var et stort arbeid, fortalte Stoncius Junior.
«Men hvorfor fortsatte dere å be dem sende inn timelister i åtte år hvis dere bare kastet de når dere fikk dem?» spurte Koss etter å ha fått denne forklaringen. Her mottok han intet tydelig svar fra bedriftslederen, utover at selskapet hadde fortløpende oppfordret sjåførene til å «fylle ut riktig».
Det er vesentlige avvik mellom det sjåførene selv har oppgitt av arbeidstid i sine innleverte timelister, og de Vlantana Norge har benyttet til lønnsberegning. Foto: Stein Inge Stølen
Kan være grovere enn Arbeidstilsynets rapport viser
Arbeidstilsynet, som også avga forklaring denne uken, redegjorde for sin anmeldelse og beregning av underbetalingene som har foregått. Etaten understreket riktignok at de kun har tatt utgangspunkt i kjøre- og hviletidsdata, og ikke sjåførenes egne håndskrevne timelister. Vegvesenet har i sin rapport påpekt den påfallende mangelen av registrering av «annet arbeid». Mange av sjåførene som så langt har avgitt forklaring, hevder å ha blitt pålagt av ledelsen å ikke registrere «annet arbeid», kun kjøring. Det betyr at svært mye arbeid i så fall ikke fremkommer av kjøre- og hviletidsdataene, og at Arbeidstilsynets estimater muligens gjengir et mildere bilde enn det som fremkommer av sjåførenes egne timelister.
Per-Herman Pedersen i Statens vegvesen redegjorde for innsatsen som krimenheten har gjort i samarbeid med politiet i å kartlegge omfanget av besparelsene som selskapet kan ha oppnådd som følge av gjennomgående feilregistrering av arbeidstid og manipulering av timelister.
– Politiet ba oss om bistand for å gjøre et estimat ut fra de håndskrevne timelistene som ble ført av sjåførene, sammenlignet med kjøre- og hviletidsdata. De ville finne ut hva det var snakk om i kroner og øre, hvilken fortjeneste de har hatt ved å produsere disse manipulerte timelistene, fortalte Pedersen.
Her avgir en av mange sjåfører forklaring i Øvre Romerike tingrett. De forteller om et utbredt fryktregime i Vlantana Norge. Foto: Skjermdump fra videolink
– Sjåføren er den svake part
Resultatet ble et estimat som strakk seg fra 23 millioner kroner til 34 millioner kroner i besparelser på årsbasis. Summene var riktignok ikke inkludert overtidstillegg.
– Hvis analysen er representativ for alle for et helt år, så ville besparelsen for overtid alene utgjøre rundt 5 millioner kroner, når vi trekker fra pauser. Det gir en total besparelse på mellom 28 og 39 millioner kroner per år, inklusive overtidsberegning, forklarte Pedersen.
Han opplyste videre at politiet gjennomfører en tredjepartsvurdering av kalkylene i sammenheng med etterforskningen av straffesaken mot bedriften. Han understreker også at Vegvesenet ikke har konkret informasjon som tilsier at sjåførene skal ha blitt pålagt å unnlate å registrere «annet arbeid» i fartsskriveren.
– Men vi mener det er påfallende at det gjennomførende ikke registreres «annet arbeid» i bedriften.
Pedersen forklarte også at hovedansvaret for korrekt registrering av kjøre- og hviletid ligger hos foretaket, og ikke sjåføren alene.
– Sjåføren er den svake part. Dersom de har blitt pålagt å gjennomgående ikke registrere «annet arbeid» er det svært uheldig, og det ville ha vært enkelt å avdekke og rette opp for selskapets del. Det hviler et mye større ansvar på foretaket enn sjåføren dersom det drives en slik virksomhet med gjennomgående feilregistrering.