Den omstridte bilpakken som sendte regjeringen i budsjettkrise tidligere denne måneden vil blant annet medføre en økning i pumpeprisen for diesel på 35 øre per liter. Men det er også en annen side ved drivstoffspørsmålet som kan få ringvirkninger for de som er avhengig av diesel.

I dag er alle drivstoffleverandører underlagt et krav om at minst 5,5 prosent av drivstoffet som selges på markedet skal være biologisk. Mye av omsetningen går som 100 prosent avansert biodiesel (HVO100), som lastebiler kan fylle på tanken uten noen tilpasninger og derav redusere CO2-utslippet med inntil 85 prosent. Men det er begrenset tilgang på avansert biodiesel, og produsentene kan derfor sette omtrent hvilken pris de vil på produktet siden etterspørselen bare øker.

Mange lastebileiere bruker i dag 100 prosent HVO, som Lars-Tore Rogne i Voss. Men tilgangen og prisen er en utfordring. Foto: Stein Inge Stølen Mange lastebileiere bruker i dag 100 prosent HVO, som Lars-Tore Rogne i Voss. Men tilgangen og prisen er en utfordring. Foto: Stein Inge Stølen

Også avgift på biodiesel

I budsjettforliket er det nå vedtatt at omsetningskravet skal økes til 7 prosent i 2017, og skal trappes videre opp til 20 prosent frem mot 2020. Siden biodieselen er langt dyrere enn den fossile, vil dette medføre en økning i pumpeprisen på all diesel som selges i Norge. I tillegg er den omsetningspliktige delen av biodieselen også avgiftsbelagt, noe som betyr at det påløper 7 prosent drivstoff-avgift på all biodiesel som selges i Norge, også den fossilfrie varianten - 100 prosent avansert biodiesel (HVO100).

På sikt er det sannsynlig at noe av biodieselen kan produseres i Norge med avfall fra tømmerindustrien som energikilde. Men dette vil først komme i gang etter 2020. Derfor er det lite som kan gjøres for å påvirke den forventede prisøkningen på all pumpediesel i Norge hvis ikke avgiftspolitikken endres.

Les også: Bruker HVO på alt