Etter at kjennelsen fra Høyesterett i Hagen-saken ble kjent, mener Statens vegvesen (SVV) at saken på Lastebil.no ikke gav et helhetlig bilde av kjennelsen.
Les også: Full seier for Hagens Transport i Høyesterett
Medhold
Avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel, påpeker at Høyesterett har avgjort lovanvendelsesspørsmålet, og at staten fikk medhold i at Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMDs) praksis ikke utelukker at reaksjoner som etter EMK anses som straff, kan ilegges på objektivt grunnlag.
– Høyesterett sier videre at lagmannsretten skulle avgjort saken ut fra den nye ordlyden i fvl. § 46 første ledd, og sender den derfor tilbake til ny behandling i lagmannsretten. Hvorvidt gebyret står seg, er nå opp til lagmannsretten å vurdere. Statens vegvesen mener derfor at artikkelen på NLF sine sider ikke gir et helhetlig bilde av kjennelsen, sier Wigdel.
– Ikke avgjort
– Saken er derfor ennå ikke avgjort. Det er usikkert hvorvidt gebyret blir opprettholdt eller ikke, men slik Statens vegvesen ser det, vil kravet til uaktsomhet være oppfylt i denne saken, ettersom det må kunne stilles krav til at førerne, som «opptrer på vegne av foretaket», skal kunne reglene om kjøre- og hviletid. Velger vedkommende å kjøre lenger enn tillatt eller ta en kortere pause enn tillatt, så må dette kunne sies å være uaktsomt av vedkommende fører, sier Wigdel.
På grunnlag av dette mener han at det er uklart hvilken betydning dommen får, både for Statens vegvesen og transportnæringen, inntil Lagmannsretten har avgjort spørsmålet om uaktsomhet.
– Er neppe en seier
NLF-advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirmaet Vectio, mener derimot at det neppe er en seier for staten at forskriften ikke er i strid med menneskerettighetene.
– Det er en minimumsstandard, som vi er forpliktet å følge, og vi bør stille større krav til vår egen rettsstat enn som så, sier Aksnes.
Han forklarer at videre at SVV legger til grunn at så lenge en sjåfør har gjort en trafikkforseelse, så skal også foretaket kunne straffes for dette, uavhengig av om foretaket kunne forebygge forholdet eller på annen måte er å bebreide. Aksnes er derfor ikke enig i SVV sin lovtolkning, og påpeker at det nå er opp til lagmannsretten å ta stiling til om et instruksbrudd fra en sjåfør, er gjort « på vegne av» foretaket. I tillegg skal lagmannsretten ta stilling til alle de øvrige vilkårene som loven forutsetter at SVV har vurdert før ileggelse av gebyr.
– I høringsbrevet til forskriften legger SVV til grunn at slike overtredelser skyldes manglende planlegging og at det er foretaket som kan tjene på overtredelser. Dette er en antagelse som i dette tilfellet er helt feil. NLF skrev i sitt høringssvar at foretaket må være å bebreide. Det er jeg helt enig i, sier Aksnes.
Kan ikke bebreides
Videre understreker Aksnes at regjeringsadvokaten uttalte i lagmannsretten at det ikke var noe å bebreide foretaket for i denne saken.
– Når SVV mener at det er tilstrekkelig at sjåføren eventuelt har utvist uaktsomhet for at foretaket også skal kunne få gebyr, så er det for meg uforståelig hva formålet med en slik regel er. Hvordan skal foretaket kunne holdes ansvarlig for at en sjåfør ser feil på klokka? Hva blir det neste; skal foretaket også får gebyr eller forelegg hvis en sjåfør kjører for fort, spør Aksnes.
Ikke hensiktsmessig
Etter Aksnes oppfatning mener han at Høyesteretts kjennelse viser at det må foretas en konkret vurdering av om det i dette tilfellet bør ilegges reaksjon mot foretaket.
– Endringen i forvaltningslovens § 46 pålegger SVV å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Dette viser at forskriften om gebyr til foretaket ikke er hensiktsmessig. Jeg mener at SVV bør vurdere å endre egen forskrift, og ikke være tilfreds med at den ikke bryter menneskerettighetene. Forskriftens regler om gebyr til foretaket for sjåførfeil, har ingen preventiv virkning, og bidrar ikke til økt etterlevelse av regelverket. De er kun med på å bygge ned tilliten til kontrollmyndighetene, sier Aksnes.
Han mener derfor SVV bør fortsette å kontrollere og anmelde de foretakene som eventuelt organiserer transporten slik at bestemmelsene må brytes, eventuelt også presser eller oppfordrer sine sjåfører til å gjøre dette.