Veibrukeravgift, eller betaling for å bruke veier, beregnet etter kjørte kilometer, har blitt innført i Sveits, Østerrike og Tyskland (ennå ikke igangsatt). EU arbeider nå med å redigere Eurovignettedirektivet (1999/62/EC), slik at det tilpasses betaling for veibruk i forhold til kjørte kilometer. Som kjent, gjelder Eurovignetten Sverige, Danmark og Be-Ne-Lux landene (tidligere også Tyskland).
IRU mener at godstransporten alltid har betalt for seg og skal fortsette å gjøre det. Avgift for å bruke veien er ikke bare godstransportens sak, men gjelder hele samfunnsøkonomien. Enhver avgift som pålegges tunge kjøretøyer, og dermed produksjon og logistikken, betales av sluttbrukerne av godset. Derfor må politikere, andre beslutningstakere og folk flest være klar over at enhver straffeavgift på veitransporten representerer en enda strengere straff for Europas konkurranseevne.
Et rettferdig avgiftssystem for det å bruke infrastruktur, et system som reflekterer de virkelige kostnadene og omfatter alle transporttyper, bidrar til en økonomisk bærbar fordeling av gods på de ulike transporttyper.
Når vi ser på de ulike nasjonale systemer for distanse-avhengig veibrukeravgift, og de ulemper disse medfører for godstransporten, sier IRU et prinsipielt ja til et felles, europeisk opplegg for innkreving av veibrukeravgift fra tunge kjøretøyer. Dette vil føre til at veispesifikke avgifter og skatter harmoniseres. Dermed vil det bedre integreringen i det internasjonale veitransportmarkedet.
For å oppnå likeverdige konkurranseforhold, må man anvende et system, som ikke diskriminerer mellom de ulike transportmåter, slik at alle transporttyper får det samme avgiftstrykket og like avgifter for å bruke infrastrukturen. I tillegg, er det viktig at man ikke diskriminerer mellom nasjonaliteter eller har særregler basert på geografi.
Veibrukeravgift bør være økonomisk nøytral, det vil si den skal ikke føre til økning i veitransportens totale avgiftsbyrde. Derfor bør det bli en regel at land som innfører veibrukeravgift skal kompensere gjennom f eks reduksjon i dieselavgift eller bilavgift.
IRU mener at veibrukeravgift for tunge kjøretøyer skal i hovedsak kalkuleres på basis av:
- Prisen på bygging av ny vei-infrastruktur (vei, tunneler, broer osv).
- Prisen på å utbedre eksisterende vei-infrastruktur.
- Kostnadene til å vedlikeholde og drive vei-infrastruktur. Finanskostnader i forbindelse med veiinvesteringer.
- Eksterne kostnader, variable kostnader, ekstraavgifter og andre oppjusteringer skal, etter IRUs oppfatning, ikke regnes som del av veibrukeravgiften for tunge kjøretøyer. Ulike beløp i forhold til kjøretøyvekt og antall aksler kan aksepteres.
- Inntekten fra veibrukeravgift for tunge kjøretøyer skal øremerkes bedringer i godstransportnæringen og vei-infrastrukturen.
Det er ikke godt å si hvor langt IRU vil nå med denne tankegangen, og særlig med tanke på at diverse EU-land har hatt svært ulik oppfatning, spesielt når det gjelder hvorvidt inntektene skal øremerkes eller ikke og hvordan de skal brukes.
Kilde: IRU