Alvorlige følger av mobbing er blant annet sykefravær, økt gjennomtrekk, redusert produktivitet, dårligere samarbeidsklima, indirekte virkninger på observatører og vitner til mobbingen, nødvendige utgifter til interne arbeidsmiljøundersøkelser og i siste instans utgifter til rettssak. For samfunnet som helhet er langtidssykefravær, medisinsk behandling, legetilsyn og arbeidsledighet som ofte blir permanent, en belastning.
Skader selvaktelse og selvtillit
Mobbing kan gi offeret ekstreme helseplager, mentalt, psykosomatisk og fysisk. Typiske reaksjoner er uro og engstelse, forvirring, angst, anspenthet, søvnløshet, hodepine, mageproblemer og depresjon. Offeret får problemer med å mestre dagliglivet, atferden blir ikke som vanlig for denne personen og han eller hun får problemer med selvaktelse og selvtillit.
Likevel er det relativt svakt statistisk samsvar mellom mobbing og sykefravær. Mens en del blir syke og ute av stand til å gå på jobb, er det mange syke som føler seg tvunget til å gå på jobb av frykt for sitt renommé og de konsekvenser fravær kan få. Atter andre er syke, men ivrige etter å demonstrere tilhørighet og innsats, og møter derfor opp. En finsk studie har likevel vist klar økt risiko for sykefravær ett år etter mobbing.
Tiltak mot mobbing må kombinere forebygging, intervenering (å gjøre noe med det) og rehabilitering, og må integreres i bedriftens systematiske arbeidsmiljøsatsing for å bli effektiv. Av mulige konkrete tiltak skisserer artikkelen tre kategorier:
På forhånd
Å utvikle
- godt og inkluderende arbeidsmiljø med toleranse for mangfold og konflikt, men myndige, uredde og ansvarlige ledere
- organisasjonskulturer med toleranse for konflikt, men med klare grenser for atferd.
Så
- Sørge for mekanismer for å rapportere og stoppe mobbingen, og stoppe eller fjerne destruktive og udugelige ledere og medarbeidere.
Deretter
- Behandling av offer
- Rehabilitering av offer og arbeidsmiljø.
Kilde: Arbeidstilsynet