Mange arbeidsgivere er f eks ikke klar over at det i mange tilfeller kreves at de ansattes representanter tas med i drøftinger om innføring av kontrolltiltak, og at kontrolltiltaket skal evalueres med jevne mellomrom for å undersøke om behovet fremdeles er til stede.
Det er også krav til å informere de ansatte om at det samles inn opplysninger og om videre behandling av opplysningene. Skal informasjon lagres, gjelder egne, strenge regler. For bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal det sendes melding til Datatilsynet før oppstart.
Flåtestyring
Formålet med flåtestyring er vanligvis å effektivisere virksomheten slik at kostnader reduseres. Virksomhetene bruker sporingsenheten til å få oversikt over hvor bilene i bilparken er til enhver tid. På den måten kan henvendelser betjenes og følges opp på en mest mulig effektiv måte. Dersom flåtestyring er formålet, er det bare registrering av bilens og da også sjåførens plassering i sanntid som er relevante personopplysninger. Det vil derfor ikke være nødvendig å lagre opplysningene.
Datatilsynet påpeker at arbeidsgiver bør velge løsninger som gjør det mulig for ansatte å bevege seg fritt i de tilfellene hvor man må gjøre visse private ærend i arbeidstiden. Dette kan for eksempel bety mulighet til å slå av sporingsenheten ved legebesøk eller lignende.
Sikkerhetshensyn
Enkelte virksomheter ønsker å innføre sporingsteknologi for å vite hvor bilen er i tilfelle den blir stjålet eller arbeidstakeren blir utsatt for ran og selv utløser alarm. Virksomheten innfører kanskje slike sporingsenheter etter forslag fra sine ansatte. Formålet vil til dels være å verne om virksomhetens materielle verdier samt å sikre at de ansatte får nødvendig assistanse ved behov. I slike situasjoner blir bilens plassering først registrert når en farlig situasjoner inntrer, og man unngår dermed kontinuerlig registrering. Under slike forutsetninger, vil det etter Datatilsynets vurdering ikke være snakk om et kontrolltiltak. Hvis apparatet registrerer kjøretøyets plassering kontinuerlig, vil det derimot være et kontrolltiltak, og arbeidsgiver vil da måtte overholde de plikter som regelverket pålegger .
NLF-advokatene ikke helt enig
Juridisk direktør i NLF, Robert Aksnes mener at veilederen skaper et inntrykk av at reglene er strengere enn det som faktisk er tilfellet. –Veilederen er basert på en virkelighetsforståelse som, etter min oppfatning, ikke stemmer helt med hverdagen i norske lastebilbedrifter, sier han.
Han minner om at de dataene som kommer fra f eks flåtestyringssystemene i mange tilfeller ikke er noe mer vidtrekkende enn det som allerede ligger i kjøretøyets fartskriver. Disse opplysningene er transportbedriftene pålagt å ta vare på.
Avveininger om bruk av sporingssystemer må videre forankres i flere hensyn, som arbeidsgivers styringsrett, miljøhensyn, hensyn til sikkerhet, generell kontroll tilsvarende den kontrollen som en ansatt på et lager eller en fabrikk har osv.
-Jeg er derfor av den oppfatning at veilederen får reglene til å virke strengere enn det de er. Hvor grensen går i det enkelte tilfellet, vil ofte bero på en konkret vurdering, avslutter Aksnes.
Last ned Datatilsynets veilederher
Det er også krav til å informere de ansatte om at det samles inn opplysninger og om videre behandling av opplysningene. Skal informasjon lagres, gjelder egne, strenge regler. For bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal det sendes melding til Datatilsynet før oppstart.
Flåtestyring
Formålet med flåtestyring er vanligvis å effektivisere virksomheten slik at kostnader reduseres. Virksomhetene bruker sporingsenheten til å få oversikt over hvor bilene i bilparken er til enhver tid. På den måten kan henvendelser betjenes og følges opp på en mest mulig effektiv måte. Dersom flåtestyring er formålet, er det bare registrering av bilens og da også sjåførens plassering i sanntid som er relevante personopplysninger. Det vil derfor ikke være nødvendig å lagre opplysningene.
Datatilsynet påpeker at arbeidsgiver bør velge løsninger som gjør det mulig for ansatte å bevege seg fritt i de tilfellene hvor man må gjøre visse private ærend i arbeidstiden. Dette kan for eksempel bety mulighet til å slå av sporingsenheten ved legebesøk eller lignende.
Sikkerhetshensyn
Enkelte virksomheter ønsker å innføre sporingsteknologi for å vite hvor bilen er i tilfelle den blir stjålet eller arbeidstakeren blir utsatt for ran og selv utløser alarm. Virksomheten innfører kanskje slike sporingsenheter etter forslag fra sine ansatte. Formålet vil til dels være å verne om virksomhetens materielle verdier samt å sikre at de ansatte får nødvendig assistanse ved behov. I slike situasjoner blir bilens plassering først registrert når en farlig situasjoner inntrer, og man unngår dermed kontinuerlig registrering. Under slike forutsetninger, vil det etter Datatilsynets vurdering ikke være snakk om et kontrolltiltak. Hvis apparatet registrerer kjøretøyets plassering kontinuerlig, vil det derimot være et kontrolltiltak, og arbeidsgiver vil da måtte overholde de plikter som regelverket pålegger .
NLF-advokatene ikke helt enig
Juridisk direktør i NLF, Robert Aksnes mener at veilederen skaper et inntrykk av at reglene er strengere enn det som faktisk er tilfellet. –Veilederen er basert på en virkelighetsforståelse som, etter min oppfatning, ikke stemmer helt med hverdagen i norske lastebilbedrifter, sier han.
Han minner om at de dataene som kommer fra f eks flåtestyringssystemene i mange tilfeller ikke er noe mer vidtrekkende enn det som allerede ligger i kjøretøyets fartskriver. Disse opplysningene er transportbedriftene pålagt å ta vare på.
Avveininger om bruk av sporingssystemer må videre forankres i flere hensyn, som arbeidsgivers styringsrett, miljøhensyn, hensyn til sikkerhet, generell kontroll tilsvarende den kontrollen som en ansatt på et lager eller en fabrikk har osv.
-Jeg er derfor av den oppfatning at veilederen får reglene til å virke strengere enn det de er. Hvor grensen går i det enkelte tilfellet, vil ofte bero på en konkret vurdering, avslutter Aksnes.
Last ned Datatilsynets veilederher