Meldingen om tildelingen forteller ikke med tall hvor mye mer miljøvennlig denne transporten er, og heller ikke hvordan dette er målt og beregnet. Det ville det være interessant å vite. Ikke fordi vi i NLF trekker verdien av disse prosjektene i tvil. Nei, snarere fordi vi vet hvor vanskelig det er å skille myter fra fakta og finne fram til korrekte og upartiske beregningsmetoder når man vil sammenlikne de miljømessige konsekvensene av ulike typer godstransport.

Tar miljøutfordringen
Både i veitransportens organisasjoner og i transportbedriftene selv har det i flere år vært arbeidet mye med å få transportene til å bli så miljøvennlige som mulig. I NLFs medlemsbedrifter investeres det, for eksempel, planmessig i nye og renere kjøretøyer, det gjennomføres økokjøringskurs og serviceopplæring, og noen har tatt i bruk diesel med høyere innblanding av biodiesel, for eksempel 30% eller ren biodiesel, på tross av at dette siste innbærer høyere kostnader til hyppig service. Beslutningen i Statsbudsjettet om å innføre autodieselavgift på biodiesel har slått beina unna flere slike satsinger, dessverre.

NLF har også utviklet en mal for miljøregnskap og en miljøkalkulator for sine medlemmer, samt bransjestandarden ”Kvalitet og miljø på vei”. Alt dette skal hjelpe lastebileierne til å måle og beregne miljøbelastningen og starte forbedringer der det er mulig. De kan også dokumentere bedriftens miljøstandard. Flere andre organisasjoner og bedrifter har utviklet liknende beregningsverktøyer.

Vanskelig å beregne
Gjennom dette arbeidet har vi oppdaget hvor utrolig omfattende slik måling og beregning kan være, og også hvor vanskelig det er å sammenlikne ulike transporttyper. Vi deltar derfor aktivt i et meget interessant forskningsprosjekt, kalt ”Grønn Godstransport”.

"Grønn Godstransport vil utvikle et felles beregningsverktøy
Prosjektets hovedformål er å utvikle opplegg og beregningsverktøy for miljøregnskap i transportbedrifter. Vi ønsker også å utvikle et beslutningsstøttesystem i form av miljøregnskap for håndtering av miljøutfordringene for godstransporten.

Gjennom å benytte et beregningsverktøy for ulike nivåer, ønsker vi videre å kunne beregne de miljømessige konsekvenser av ulike godstransporter (godsmengder, transportmiddel, rutevalg, transportopplegg, infrastruktur).

Hvorfor ”Grønn Godstransport” – hvis fasiten eksisterer?
Prosjektet har i dag seks partnere; Tollpost Globe AS (prosjekteier), CargoNet AS, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Norges Lastebileier-Forbund og SINTEF, og prosjektet støttes av Forskningsrådet. Vi mener at sammensetningen av samarbeidspartnere i seg selv gjør prosjektet interessant.
Hvorfor investerer seks så ulike parter både tid og penger i dette prosjektet, hvis vi like gjerne kunne låne eller kjøpe tilgang til et ”europeisk” beregningsverktøy?

Hver kalkulator sitt svar?
Det er fordi forskerne i SINTEF allerede tidlig i prosjektet testet en rekke allerede eksisterende beregningsverktøyer fra Norge og andre, europeiske land. Disse kalkulatorene fikk samme oppgave, som gikk på å beregne miljøbelastning. Svarene var ulike, og de sprikte så mye at det ikke var mulig å finne noen fellesnevner. Gode miljøberegninger er en sum av gode utslippsfunksjoner og gode infrastrukturbeskrivelser. I en gjennomgang av eksisterende verktøyer ble det funnet betydelige mangler i infrastrukturbeskrivelsene.

Konklusjon etter testen ble at vi forkastet disse kalkulatorene, og prosjektarbeidet er nå over halvveis mot det vi håper på skal bli et korrekt og upartisk beregningsverktøy for å beregne miljøkonsekvenser av ulike typer godstransport gjennom den nasjonale transportkjeden. Det vil gi transportbedriftene selv et godt verktøy for å utvikle seg i riktig retning. Verktøyet skal være åpent, der beregningsmetodikken er synlig for alle og enhver. Og det vil, forhåpentligvis, kunne fjerne en god del skepsis til miljødokumentasjon i godstransporten.

Den risikoen tar vi!
Alle vi partnerne i prosjektet løper en risiko for at noen av ”miljøsannhetene” om vår egen transporttype vil vise seg å være myter. Vi gjør det med åpne øyne. Det verste resultatet av vår satsing vil være at vi fremdeles ikke vet helt sikkert – slik situasjonen er i dag.

Av: Anne Lise S. Torgersen, fagansvar Miljø, NLF