De siste syv årene har mengden salt som blir brukt på veiene her til lands blitt dobbelt så stor. Forrige sesong ble 205 000 tonn salt spredd på norske vinterveier, kunne Statens vegvesen opplyse om på det avsluttende seminaret til prosjektet Salt SMART. Seminaret gikk av stabelen på Gardermoen torsdag 29. november, der en rekke entreprenører og fagfolk, samt representanter fra Samferdselsdepartementet deltok.
Salt SMART er et FoU-program (Forsknings- og utviklingsprogram) i regi av Statens vegvesen. Det har pågått de siste fire årene og har hatt som formål å finne metoder for å redusere og optimalisere bruken av veisalt, uten at dette skal gå på bekostning av trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Jeg hadde forventet at prosjektet skulle kunne finne et alternativ til salt, sier forbundsstyremedlem i NLF, Sverre-Jan Rønneberg. Han er styrets kontaktperson i fagutvalget for anlegg, vei og brøyting og deltok på seminaret.
Jeg synes alt i alt at de anbefalingene som ble presentert var gode, så lenge man fremdeles er avhengig av å bruke veisalt for å opprettholde fremkommelighet og trafikksikkerhet på veiene, sier Rønneberg, som selv har seks års erfaring med vinterdrift.
Det er greit å få avklart at det ikke finnes noen bedre løsning enn dagens veisalting. Da kan entreprenører og brøytere jobbe med å optimalisere saltbruken etter føringer fra Statens vegvesen, sier Terje Grytbakk. Han er fagansvarlig i fagutvalget for anlegg, vei og brøyting og deltok også på seminaret.
Det ble også presentert et system med miljøkartlegging av nærområdet til veiene. Dette var et faglig godt grunnlag som vil gjøre det enklere å velge saltmetode.
Salt SMART har kommet frem til at det ikke er en motsetning mellom en god vinterdrift og et lavt saltforbruk.
Det ble tilsammen listet opp 23 anbefalinger. De tre viktigste faktorene som styrer saltforbruket er:
- Strategi bar vei eller vintervei
- Driftsopplegg for eksempel rodelengde
- Oppgjørsform kontrakt og insitamenter
Mange av disse er allerede innført eller planlagt innført i driftskontraktene. Statens vegvesen skal nå ta stilling til hva som skal implementeres videre.
Til slutt presenterte vegdirektør Terje Moe Gustavsen at det skal etableres et forskningssenter for vinterdrift ved NTNU i Trondheim, som skal drive grunnforskning.
Det er egentlig rått bra at dette kommer. Det vil føre til forskningsbasert vinterdrift og rekruttering av fagfolk til vegvesenet og entreprenører, sier Terje Grytbakk.
Statens vegvesen har lagt ut sluttrapporten til prosjektet på sine nettsider, her.