Fartsskriveren er ikke bevis for brudd på fartsgrensen

Sist oppdatert 01.02.13, Publisert 01.02.13

Av Administrator User

En fartsskriver skal brukes til å registrere hviletid og arbeidstid, og ikke som erstatning for lasermåler eller politiradar, sier NLFs direktør for juridiske spørsmål. Hensynet til rettsikkerheten innebærer at politiet ikke kan benytte data fra fartskriveren til å ilegge fartsbøter.

– Man kan ikke bruke data fra fartsskriverne som grunnlag for en fartsbot, understreker Robert Aksnes, NLFs direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål.

I Sogn tingrett ble nylig en tungtransportsjåfør tiltalt for blant annet å ha kjørt for fort. I følge fartsskriveren hadde den unge sjåføren vært oppe i 122 km/t, og påtalemyndighetene la i rettsaken frem hastighetsangivelsene i fartsskriveren som dokumentasjonen på at føreren hadde kjørt for fort. Politiet ville ha sjåføren dømt for å ha kjørt i 116 km/t, etter å ha trukket fra en feilmargin på 6 km/t, skriver NRK Sogn og Fjordane.

Sorenskriver og dommer i Sogn tingrett, Harald Hjermann, skriver i sakens dom at det ikke er mulig for retten å fastslå at denne formen for fartsmåling er like pålitelig som de målemetoder som politiet benytter. Derfor er det ikke bevist over rimelig tvil at tiltalte kjørte i 116 km/t. I domspapirene står det også:

"Retten finn og grunn til å peike på at dersom fartskrivardata vert lagt til grunn som fullgodt prov for fartsoverskriding, vil det innebere at denne kategorien sjåførart vil vere undergitt kontinuerlig "fartskontroll" og det reiser etter retten sitt syn spørsmål knytta til personvernet."

Høyesterett har i flere saker slått fast at det stilles strenge krav til bruk og kalibrering av politiets hastighetsmålere. Er ikke de strenge reglene fulgt, underkjennes målingene i sin helhet. Det må også gjelde data fra fartsskrivere.
– Det er hensynet til rettssikkerheten som i dette tilfellet blir avgjørende. Fartsskriveren er utsatt for en rekke feilkilder, og er ikke laget for å være nøyaktig. Den er i forskriftsmessig stand når den har et avvik på +/- 6 km/t. Feilmarginene er imidlertid større. En fartsskriver skal ikke brukes som bevis for annet enn det den er ment til, nemlig å registrere kjøre- og hviletid, sier Robert Aksnes.

Aksnes understreker at yrkessjåfører – i likhet med alle andre som kjører på veien – selvfølgelig skal holde seg til fartsgrensene som gjelder for strekningene de kjører på.
– Men dersom en skal bli dømt for å ha brutt fartsgrensen, er det politiets målinger med kalibrert laser eller radar som skal ligge til grunn, ikke fartsskriveren, avslutter Aksnes.