Samferdselsdepartementet har i sine rundskriv om kabotasje gjort det klart at speditører ikke har adgang til å utføre kabotasje på permanent eller løpende basis, og det fremgår klart at dette gjelder selv om de holder seg innenfor tre oppdrag i en periode på syv dager etter lossing av en internasjonal transport. Dette er også i overenstemmelse med de danske reglene på området. Det er derfor etter NLFs oppfatning ikke adgang til å planlegge at faste ruter skal løses med kabotasje. En håndhevelse av disse reglene har NLF etterlyst lenge. Det er derfor positivt at Statens vegvesen og Dag Rykkje , i følge TransportMagasinet har anmeldt både den belgiske transportøren TranspoHans og speditør Schenker til politiet i begynnelsen av september.
Dette er et godt eksempel på en grundig kontroll, der myndighetene går videre med saken, etter å ha stoppet en transportør på sin andre tur fra Oslo til Bergen, sier direktør for næringspolitikk og juridiske spørsmål, Robert Aksnes.
Dersom en transportør skal få lov til å ta faste, nasjonale oppdrag på faste ruter, hver gang de kommer inn i Norge med internasjonal last, er dette å anse som en permanent aktivitet. Da får den utenlandske transportøren enten etablere seg i Norge, eller overlate denne ruten til en norsk transportør, understreker han.
I TransportMagasinets artikkel har de fått en kommentar fra NHO Logistikk og Transports Erling Sæther. NHO LT er uenig i NLF og Samferdselsdepartementets tolkning av at de tre tillatte turene skal være tilfeldige.
Dette er kjernen i hva NLF og NHO LT er uenige i hva angår kabotasjeregelverket, forklarer Aksnes.
NHO LT ser ut til å mene at tre turer på syv dager i seg selv er tilfeldig. Men når det viser seg at TranspoHans omtaler faste ruter mellom Oslo og Bergen på nettsidene sine, sier det seg selv at dette er en del av selskapets permanente virksomhet. Da mener vi det strider mot sunn fornuft at de skal slippe å etablere seg i Norge, og slippe å betale norsk lønn og skatter og avgifter til Norge, sier Aksnes.
Fredag gikk NLF ut med honnør til kontrollmyndighetene for at de
endelig tar tak i problemetmed useriøse utenlandske transportører som bidrar til skjev konkurranse og som utgjør en trafikkfare på norske veier.
Nå har vi et eksempel på at kontrollørene går et skritt videre, og tar tak i avtaleforholdene som gjør planlagt kabotasjekjøring mulig. Dette er vi selvsagt glade for, avslutter Robert Aksnes.