Det er gledelig å se at de økonomiske rammene er satt så høyt at det faktisk går an å gjennomføre tidligere lovnader innen samferdselssektoren. At 311 mrd skal gå til vei, syns NLF er positivt. Det er imidlertid ingen grunn til nesegrus jubel for forslaget. Med landets gode økonomi og med tiår med forsømmelser bak oss, skulle det egentlig bare mangle.
Forfall på riksveiene
Det skal nå endelig lages et program for å fjerne forfallet på riksveiene, noe NLF har etterlyst i mange år. Det er på tide at den kommer. Dessverre avslørte dagens plan at forrige ukes lekkasje om 10 milliarder ekstra til fylkene for å ta igjen etterslepet var penger som allerede var lovet. Ingen nye midler noe de som kjører på utrangerte og trafikkfarlige fylkesveier dessverre vil merke i årene fremover.
E39
Helt ferjefri E39 er basert på 20 års planlegging og utbygging, mens NTP er basert på et 10-årspersektiv. NLF er svært fornøyd med at det i planperioden skal prioriteres tiltak og utbedringer mellom fjordkrysningene.
Det har vært NLFs krav lenge og det er gledelig at regjeringen følger opp dette. Samtidig er det viktig å påpeke at en ferjefri kystriksvei bør være et helt klart mål, men altså først etter at det er etablert en trafikksikker vei mellom fjordene, påpeker Mo.
Veiutvidelse
370 km riksvei vil bli breddeutvidet slik at gul midtlinje kommer på. Det er et stykke i riktig retning siden trafikksikkerhet og fremkommelighet ofte avgjøres av veibredde. Imidlertid er likevel 370 km lite sammenlignet med at behovet er på 1700 km. Med denne farten vil det ta nærmere 50 år før alle riksveiene i vårt land har gul midtlinje.
AutoPass
AutoPass på ferjer bør være en selvsagt sak, og et krav NLF og næringen har fremmet i årevis. Det er derfor overraskende at heller ikke ved denne anledningen er tidspunkt konkretisert nærmere enn at det skal innføres «etter kvart».
At det er mulig å betale fergen mellom Danmark og Tyskland med norsk autopassbrikke, mens det ikke er mulig i Norge sier noe om sendrektigheten i innføringen, understreker Mo.
Det samme gjelder for obligatorisk elektronisk brikke (såkalt bombrikke) som skal innføres for lastebiler med tillatt totalvekt over 3500 kg. Heller ikke for dette svært viktige og lenge etterlyste forbedringstiltaket er innføringsdato fastsatt og betalingsløsning fastslått.
Døgnhvileplasser
Yrkessjåfører er pålagt å hvile men har få trygge steder å gjøre det på. NLF ser det som positivt at regjeringen legger opp til en nasjonal plan for utbygging av døgnhvileplasser. Dette har NLF jobbet for i flere år, og regjeringen har lovet det like lenge. Det er i tillegg gledelig å se at det legges opp til å bygge 35 plasser, noe som i løpet av 10 år vil gi oss i alt 50 plasser i Norge. Dette dekker hovedveinettet på en grei måte, men det vil fortsatt være store mangler i de verdiskapende områdene langs kysten.
NLF venter i spenning på den nasjonale planen som er lovet for døgnhvileplasser. Ikke minst vil vi følge nøye med på utbyggingen som loves her, understreker Geir A. Mo som har døgnhvileplasser og dermed ordnede og sikre arbeidsforhold for yrkessjåfører som en fanesak.
Kontroller
Angående kontroller av tunge kjøretøy så skal dette arbeidet intensiveres og målrettes. Det gjelder spesielt innenfor arbeidet med bremser og vinterutrustning som dekk, kjettinger osv. NLF ønsker mer kontroller av alle tunge kjøretøy for å bedre trafikksikkerheten, og er derfor godt fornøyd med de signaler som gis. Vi er imidlertid skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp våre forslag om en egen enhet innenfor politiet som skal arbeide med disse spørsmålene.
Etter NLFs oppfatning er myndighetene nødt til å samordne arbeidet mellom etatene for å bli bedre i stand til å stoppe de farligste vogntogene fra å ferdes på norske veier. Det vil også redusere mye av den kriminaliteten vi i dag har sett vokst frem i kjølvannet av liberaliseringen av transportnæringen i Europa, forklarer Geir A. Mo.
Veiplanlegging
Veiplanlegging har tatt for lang tid i Norge. Nå skal planleggingstiden halveres, absolutte frister skal gjelde, samordningen mellom ulike etater skal bli bedre og staten skal overta planleggingsarbeidet fra kommunene på noen større prosjekter. Dette er positive signaler som har NLFs fulle støtte. Vi er også godt fornøyd med at regjeringen prioriterer de store nasjonale korridorene i sin satsing i årene fremover. Det er på høy tid vi får et slikt skifte av fokus, på samme måte som det er på høy tid at arbeidet med omlegging av finansieringsmåten for store infrastrukturprosjekter nå endelig kommer i gang. Vi stiller oss imidlertid undrende til måten regjeringen velger å løse dette på. En ordning der en later som en binder opp Stortinget i flere år vil neppe være det som skal til for å sikre forutsigbarhet i finansieringen. Vi stiller oss derfor avventende til hvilke skjebne dette forslaget vil få i Stortinget.
Foreløpig konklusjon
Alt i alt er det etter NLFs oppfatning grunn til å bruke betegnelsen «historisk satsing». Det vil kanskje enhver NTP måtte være i et land som vårt. Satsingen har imidlertid en bitter og uakseptabel bismak; nemlig en historisk høy anvendelse av brukerbetaling i form av bompenger. Det er etter NLFs mening uakseptabelt i et land med våre ressurser, avslutter Geir A. Mo.