Utrykningspolitiet (UP) uttaler i dag til NRKat de føler seg maktesløse i møte med trafikkfarlige vogntog: Bøter gitt til førere utenfor Norden blir i stor grad ikke betalt og kjøreforbud blir ikke overholdt. Da hjelper det lite for trafikksikkerheten med et regelverk som krever 5mm mønsterdybde og vinterdekk, mener UP-sjef Knut Danielsen. Han etterlyser et strengere regelverk. Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen for Høyre er medlem i justiskomiteen og lover å se på regelverket.
UP må få det verktøyet de etterlyser, sier hun til NRK.
NLF har ved flere anledninger etterlyst en endring i Vegtrafikkloven som gir kontrollører hjemmel til å holde tilbake utenlandske kjøretøy til bøter eller gebyrer er betalt. Kjøretøyet kan eventuelt overlates til bilbergere for borttauing og lagring frem til føreren har gjort opp for seg. Dette er også et av tiltakene vi har foreslått i NLFs 12-punkts plan for økt kontroll med utenlandske transportørers virksomhet i Norge, sier adm. direktør Geir A. Mo.
Dersom en sjåfør har fått bot i Norge, bør det også gjøres kjent for andre europeiske land. NLF har lansert ideen om et felleseuropeisk sanksjonsregime. I dag finnes det allerede felles krav til etterutdanning for yrkessjåfører, og et sanksjonsregime med felles forståelse og håndhevelse av regelverket kan ta utgangspunkt i de felles opplæringskravene som allerede ligger der. Dersom en yrkessjåfør blir tatt for fyllekjøring i Norge, er det stor sannsynlighet for at han også vil fyllekjøre i Tyskland. Dersom en fører er tatt for grov fartsovertredelse i Polen er det en fare for uvettig kjøring også i Norge. Med et felles regime kan kontrollmyndighetene holde oversikt over alle brudd en sjåfør har og gjøre mer helhetlige vurderinger. Gjentagende og grove brudd på trafikkreglene uavhengig av land tilsier at en person ikke er egnet som yrkessjåfør, og at vedkommende bør tape førerretten.
Vi vil ikke ha trafikkfarlige vogntog eller sjåfører på veien, understreker Geir A. Mo.
Vi trenger et regelverk som sikrer at konsekvensene er reelle og som gir politiet og kontrollører det verktøyet de trenger for å følge dette opp. Tilbakeholdsretten vil sørge for at sjåførene får en reell straff der og da, mens et felles sanksjonsregime for Europa vil sørge for at de yrkessjåførene som utgjør en vedvarende trussel mot trafikksikkerheten ikke bare kan kjøre videre i andre land. Sånn kan man bedre sikre at alle yrkessjåfører så vel som vanlige trafikanter ferdes tryggest mulig på veiene, avslutter Mo.
Les også:
Tilbakeholdsretten må hjemles og benyttes
Riksadvokaten ber politiet bruke tilbakeholdsretten mer