Såkalte «romlefelt» og nedfelling av gul- og hvitstripa gjør den store forskjellen, forteller prosjektleder Torgrim Dahl for dekke- og vegmerkingsprosjektet i Statens vegvesen Region øst.
Snøplog og refleksjon
Det er i hovedsak tre forhold som er viktige, mener Dahl; Frese linjene ned i asfalten for å skjerme dem mot snøplogen, forbedre vegmerkinga mellom motgående kjørefelt som inkluderer både romlefelt og større avstand mellom sperrelinjene. I tillegg betyr linjer som reflekterer lys i regnvær også mye.
HALVERT: Vedlikeholdskostnadene er halvert, forteller Torgrim Dahl i Statens vegvesen. Foto: Øystein Skotte – Statens vegvesen
Testet siden 2001
Den første forsøksstrekningen ble lagt på E6 over Dovrefjell i 2001. Deretter fulgte et større antall prøvestrekninger på rv. 3 i Østerdalen.
– Siden 2002 er behovet for reparasjon av kantlinjer redusert med nesten 90 prosent på forsøksstrekningene. De årlige vedlikeholdskostnadene er redusert med mer enn 50 prosent.
– Samtidig viser ulykkesanalyser at forsterka vegmerking fører til færre ulykker, sier Torgrim Dahl. Han er leder for dekke- og vegmerkingsprosjektet i Statens vegvesen Region øst.
Mye positivt
Den nye vegmerkinga har ifølge vegvesenet flere positive effekter. Det aller meste av vegmerkinga holder seg intakt hele året, den er lettere å se - både i dagslys og i mørke og når den er våt, og den skaper støy og vibrasjon slik at bilistene får tydelig beskjed når de kommer inn på linja.
– I tillegg skaper dagens romlefelt og romlelinjer mindre støy til omgivelsene. Det gjør at slik vegmerking kan brukes også i tettbygd strøk, sier Torgrim Dahl.
SE OGSÅ VIDEO: LINJER SOM REDDER LIV