Formuesskatten
Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med 4,1 mrd. kroner. Bunnfradraget økes fra 1,0 til 1,2 mill. kroner og satsen reduseres med 0,25 prosent, til 0,75 prosent. Det er i 2014 om lag 550 000 personer som betaler formuesskatt. Litt under 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2015, med dette opplegget. Vi må normalt vente på spørsmålsrunden før vi får ut hvordan endringene i formuesskatt fordeler seg på formuesskatt på arbeidende kapital og privatøkonomisk kapital. Alt dette er som NLF ventet.
Vektårsavgiften
For å redusere kostnadene i veitransporten blir vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halvert. Det foreslås at veibruksavgiftene holdes nominelt uendret.
– Dette vil få betydning for våre medlemmer, sier Geir A. Mo. Marginene er allerede presset, og med frigjøring av kapital og og mulighet for å planlegge litt lenger enn neste uke, så er dette godt nytt for oss. Den miljømessige effekten er imidlertid noe uklar, sier han.
Kabotasje
Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av vinterutrustning og bremser på tunge kjøretøy, samt kabotasje. Noe behov for å øke bemanningen til kontroll vil det være, slik at omfanget av pålagt kontroll kan opprettholdes på andre områder.
Kontrollopplegget vil bli tilrettelagt slik at risikoen for å bli oppdaget, oppleves som større enn tidligere. Kabotasjekjøring skal kontrolleres mer i 2015, og skal prioriteres sammen med kontroll av vinterutrustning og bremser på tunge kjøretøy. Statens vegvesen vil i 2015 prioritere aktiviteten knyttet til tungbilkontroller ved grenseoverganger med stor trafikk, anløp av utenlandsferjer og på vanskelige vegstrekninger.
Framkommelighet og trafikksikkerhet skal det sørges for gjennom kontroller hvor det blir lagt vekt på å sjekke kjøretøyenes tekniske stand. Aktivitet knyttet til kjøre- og hviletidskontroller videreføres. Bilbeltekontrollene rettes særlig mot grupper der andelen som bruker bilbelte, er relativt lav.
Kontroll
Statens vegvesen er pålagt mange kontrolloppgaver på veg. Samtidig kommer nye som skal prioriteres, senest kabotasje. I løpet av kort tid kommer også kontroll av obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy. Spesielt kontroll av kabotasje er omfattende og hver kontroll tidkrevende. Dette tilsier at det er nødvendig å styrke utekontrollen. Statens vegvesen vil derfor ha økt behov for personell til å utføre disse oppgavene. Regjeringen forutsetter at dette over tid tilpasses uten en varig økning i antall ansatte. Behovet for merkantile og administrative stillinger reduseres de nærmeste årene, som følge av økt omfang av elektroniske og selvbetjente løsninger.
– NLF mener det høres snodig ut å kutte merkantile stillinger for å sikre flere kontrollører ute i felten. Å intensivere kontrollvirksomheten uten å øremerke penger til det, blir lett overkjørbart. Derfor trenger vi en egen pott til det kontrollregimet som nå skal være på veiene, understreker Mo.
NLFs syn
En umiddelbar slutning er at regjeringen kommer Norges Lastebileier-Forbund i møte. De ser problematikken rundt lovlig og ulovlig kabotasjekjøring, og de innser at et strengt kontrollregime er det som skal til for å få bukt med problemet. Det gjelder temaer som kabotasje, trafikksikkerhet, sosial dumping for å nevne noen. NLFs forslag til transportpoliti aktualiseres ytterligere her.
– Vi liker ikke å bli kontrollert hele tiden. Men heller det enn å konkurrere på urettferdige vilkår. Derfor har vi foreslått et eget organ som sammensettes med ekspertise fra Arbeidstilsynet, Skattevesenet, Tollvesenet, Vegvesenet og Politiet. Det mener NLF vil rydde opp mye i den noe rotete situasjonen som er på veiene nå, sier adm. direktør Geir A. Mo.
