Effekten holder seg også i flere kilometer etter sonen med automatisk trafikkontroll (ATK).

TØI-rapporten som er bestilt av Vegdirektoratet tar for seg 14 av de 27 strekningene i Norge der farten måles mellom to punkter. Åtte av disse strekningene er i tunneler.

– Den positive virkningen på alvorlige ulykker synes å være omtrent den samme i tunnel som på veg i dagen, konkluderer rapporten.

En bekreftelse
Samferdselsdepartementet som har bedt Vegdirektoratet evaluere virkningen av gjennomsnittfartsmåling (SATK).

– Rapporten bekrefter at strekningsvis fartsmåling er et godt virkemiddel for å redusere tallet døde og hardt skadde i trafikken, sier fagdirektør Finn Harald Amundsen i Vegdirektoratet. Vegvesenet har flere ganger tidligere evaluert virkningene av ATK og streknings-ATK.

Her finner du den siste TØI-rapporten.

Størst for de alvorlige
Streknings-ATK reduserer tallet på ulykker personskader med 22 prosent, men virkningen er størst for de alvorligeste ulykkene. Reduksjonen i tallet på drepte og hardt skadde ligger i intervallet 49 – 55 prosent. Dette er i samsvar med det man vet om fartens betydning for mer alvorlige ulykker, bemerker TØI.

Effekten holder seg
Virkningen av streknings-ATK er ikke bare mellom målepunktene. Tallet på ulykker med personskader reduseres med hele 46 prosent tre kilometer i hver retning etter målesonen. Når det gjelder drepte og hardt skadde er tallgrunnlaget for lavt til at TØI vil si noe sikkert.

.

Fakta

  • 14 SATK-strekninger som inngår i evalueringen (én strekning kan ha SATK i én eller begge kjøreretninger),
  • Tunellene er Oslofjord-, Byfjord-, Eiksund- og Tromsøysund- og Helltunnelen.
  • De øvrige strekningene som er med i undersøkelsen er: Barkald (Rv 3 i Hedmark),Finstad (Rv 25 i Hedmark), Rosten (Ev 6 i Oppland), Harestua (Rv 4 i Oppland), Bromma (Rv 7 i Buskerud) og Dørdal (Ev 18 i Telemark).
  • De fleste SATK-strekningene har en fartsgrensen på 80 km/t og to kjørefelt. Trafikkmengden var mellom 1800 og 14000 kjøretøy/døgn i førperioden (gjennomsnitt 6400).