Det kom ikke som noen bombe da det i statsråd 10. oktober ble bestemte at det skulle være obligatorisk bombrikke for kjøretøy over 3.500 kilo fra nyttår.

Info-plan
Noe av grunnen til at regjeringen innførte brikken var etter kraftig press fra NLF i seks til sju år. Politikerne hadde også innsett at nesten to tredeler av utenlandske vogntog unnlater å betale bompenger i Norge. Det gir en skjev konkurransesituasjon mellom norske og utenlandske transportører.

For nesten to måneder siden lovde vegvesenet en slik plan. Nå er det kun få dager til kravet om obligatorisk bombrikke for kjøretøy over 3.500 kilo trer i kraft.

– Jeg synes info-opplegget som er utarbeidet og i ferd med å gjennomføres ser bra ut. Det er neppe mange norske bileiere som ikke har, eller vil få med seg kravet, sier seniorrådgiver Thorleif Foss i NLF.

LES OGSÅ: Vil gi utlendingene en sjanse

Alle må ha
Utfordringen kan bli å få alle de norske bileierne som ikke kjører, eller kjører sjeldent i bomanlegg, til å ta dette på alvor fra første stund, mener han. Påbudet gjelder alle kjøretøy i næring over 3,5 tonn på hele det norske, offentlige veinettet. Det betyr også på veier som ikke er bompengebelagt, og de som kun kjører lokalt/regionalt i de mange områdene som det ikke finnes bomanlegg også de ha brikken.

– Problemstillingen ble drøftet da forbundsstyret gikk inn for kravet om bompengebrikke for alle. Det var enighet om at selv om dette krever at mange som normalt ikke trenger brikke, må skaffe seg det. NLF akseptere det likevel for å få gjennomslag for en løsning som sikrer at alle betaler – især utenlandske biler fra land hvor det er nærmest umulig å inndrive skyldige bompenger, sier Foss.

Bommer på eieren
En annen utfordring blir å nå fram til alle de utenlandske lastebileierne.

– Informasjonskampanjen treffer så vidt vi kan se ikke selve bileieren. Det er derfor svært viktig at de utenlandske organisasjonene, selskapene og myndighetene som får informasjon, tar ansvaret for å videreformidle dette til lastebileierne i de enkelte landene, poengterer han.

Kontroll fra dag en
Ett viktig tiltak for at påbudet skal bli effektivt og virke fra første dag, er at det blir gjennomført hyppige kontroller allerede fra nyttår.

– Spesielt bør Tollvesenet, som jo er i kontakt med lastebilene som passerer inn i landet, ha fokus på, og et særlig ansvar for å kontrollere dette. Både politi, tollvesen og Statens vegvesen skal kontrollere at påbudet overholdes.  Kontrollene må vedvare slik at det oppleves som en reell risiko å ikke ordne seg med den obligatoriske brikken med det samme, slår han fast.

– I tillegg blir det svært viktig at de som skal kreve inn utestående beløp fra utenlandske transportører er forberedt med effektive og virkningsfulle rutiner, legger han til.

Vegvesenets plan er i tre hovedpunkter, med i alt ti underpunkter:

1. Formelt brev fra SVV, direkte til:

  • Lastebileiere i Norge (til 51.000 eiere)
  • Norske transportorganisasjoner og -selskaper (fra SVV til cirka 250 aktører)
  • Utenlandske transportorganisasjoner og -selskaper (fra SVV, via Burson-Marsteller i Europa som identifiserer og kontakter organisasjonene)
  • Andre relevante norske myndigheter

2. Informasjon om ordning, via nyhetssak/infobrev på nettsidene, møter etc. hos aktører innen:

  • Norske transportorganisasjoner og -selskaper
  • Utenlandske transportorganisasjoner og -selskaper (via B-M i Europa på lokalt språk)

3. PR-tiltak (redaksjonell omtale Norge + utland, Sosiale medier, fysiske informasjonstiltak ved grenseovergangene)

  • Lastebileiere
  • Norske transportorganisasjoner og -selskaper
  • Utenlandske transportorganisasjoner og –selskaper
  • Opinion/Andre