Forrige uke ble 20 kilometer ny Rv. 7 mellom Ørgenvika og Sokna i Buskerud åpnet. Dette er en ny vei med 80- og 90-sone hele veien, nesten. For Ringerike kommune har sørget for at stamveien fortsatt skal gå gjennom Sokna sentrum. Der er fartsgrensen på veiprosjektet til 1,65 milliarder kroner bare 40 km/t.I Krødsherad kommune var det bare med én stemmes overvekt som hindret Rv. 7 til fortsatt å gå gjennom Noresund sentrum.
MILJØGATE: Ringerike kommune ville at trafikken fortsatt skulle gå gjennom Sokna sentrum. Dermed ble det en "miljøgate" og fartsgrense på 40 km/t. Tegning: Statens vegvesen - Grafikk: NLF
Eksempler i kø
I Krødsherad sørget bare én stemmes overvekt i kommunestyret for at nye Rv.7 ble lagt utenom Noresund sentrum, men eksemplene på det motsatte er mange. Det ferskeste eksempelet er på Oppdal i Sør-Trøndelag. Også der vil kommunen fortsatt ha E6 gjennom sentrum, og da blir det slik.
LES OGSÅ: TORPEDERER E6-PLANER
En "blodpropp"
Slik det er nå har kommunestyrene i alle landets kommuner makten til å bestemme hvor veien skal gå. Uten deres «velsignelse» blir det ikke ny vei.
– De har for mye makt. Konsekvensen er ofte dyrere utbygginger, det innebærer flere trafikkfeller og transporten blir dyrere. Det blir nærmest som en blodpropp, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.
Strider mot fornuft
NLF ser klare fordeler med et sterkt lokaldemokrati, men i saker som er overordnet, og av nasjonal interesse, kan ikke det enkelte kommunestyret ha så mye makt. Dette strider også mot «alle» profesjonelle råd fra aktører som blant annet Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Da OFV overleverte sin rapport (i 2013), som skulle bidra til å meisle ut fremtidige løsninger for veiutbygging i Norge, var de krystallklare. Overskriften på rapporten sier kanskje sitt; «Fra stykkevis og delt – til overordnet og helt».
Utenom som prinsipp
OFV poengterer en rekke forhold som bør være grunnleggende for fremtiden. De er helt klare på at hovedveinettet bør bygges ut etter overordnede prinsipper. Som hovedprinsipp mener de at veien som hovedregel skal legges utenfor byer og tettbygde strøk. De mener også at lokal og regional involvering i beslutningsprosessene knyttet til utvikling av det overordnede veinettet er riktig og viktig, men må skje på overordnede nasjonale premisser og prinsipper for helhetlig utbygging.
– Noe annet strider jo mot all sunn fornuft, mener NLFs Mentzoni.
Skrekkens eksempel
Regionsjef Roar Melum i NLF Trøndelag bruker Oppdal som et skrekkeksempel på hvordan vi forvalter fellesskapets penger.
- Dette er galskap, sier han.
Han mener det er helt uholdbart at lokale hensyn går foran nasjonens behov.
– Dersom alle kommunestyrer skulle presse gjennom slike løsninger, ville vi aldri få bygget ut et godt sammenhengende veinett. Samfunnets overordnede mål er å korte ned transporttiden mellom regionene. Ved å føre gjennomfartsårene gjennom tettbebygde strøk og bysentra, ofte begrunnet med at dette er nødvendig av hensyn til lokal forretningsdrift, lages det flaskehalser i våre transportårer, forklarer han.
Melum peker på økt reisetid, økte kostnader og større klimautslipp som resultat.
– NLF har rett
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er ikke uenig. I et NRK-intervju forbindelse med åpningen av den nye strekningen mellom Ørgenvika og Sokna gjorde han det klart at en «miljøgate» gjennom Sokna sentrum er flott i seg selv, men at det er svært viktig å legge nye veier med 80 og 90 km/t utenom tettsteder. Spørsmålet er bare om Samferdselsdepartementet og veimyndighetene vil få de verktøyene som trengs for å overprøve lokaldemokratiet.