I år er det 40 år siden det ble påbudt å bruke bilbelte i Norge. På disse årene har beltet vært vår livredder nr. 1 i trafikken. Det har spart mange liv. Men vi kunne spart enda flere.

Skrevet av Terje Moe Gustavsen, vegdirektør i Statens Vegvesen

I privatbilen venter vi ikke lenger på «plinget» fra beltevarsleren før vi griper etter beltet. Det skjer automatisk, på ren refleks, helt uten at vi tenker oss om. Ja, vi føler oss nakne uten. Bruksprosenten plasserer oss i verdenstoppen! Men er vanen alltid like automatisk? 

1900-tallet var teknologiens århundre. Vi gikk fra kjerre til el-bil, fra telegram til telefon, vi landet på månen og fant opp atomvåpen. I 1942 begynte unge Nils Bohlin karrieren som flykonstruktør hos Saab. I 1958 tok han sikkerhetstenkningen med seg fra flyindustrien og inn i sin nye jobb i Volvo. Samme året fant han opp en av de viktigste sikkerhetsoppfinnelsene verden har sett: trepunkts bilbelte. Den enkle konstruksjonen skulle revolusjonere arbeidet med å berge liv og helse på vegene.

Livredder nr. 1

Bohlins oppfinnelse fra 1958 er fortsatt livredder nr. 1 i trafikken. Bilbeltet er genialt i all sin enkelhet. To stropper festet på tre steder holder deg på plass i setet, slik at du ikke blir kastet rundt i eller ut av bilen om uhellet skulle ramme deg. For det kan skje. Også med deg. 

Konsekvensene av å ikke bruke bilbelte kan være store. Brudd i kjeve, hode, bein, rygg, hofter, hender og armer. Nakkeskader, knusningsskader og hjernerystelser. Det er store krefter som settes i sving i en kollisjon. Veier du 80 kilo fortsetter du fremover med en kraft på to tonn hvis du kolliderer i en fart på 50 kilometer i timen. Hvem vil ha en usikret baksetepassasjer i ryggen med en kraft på flere tonn i en kollisjon?

Kontroller, høyere gebyrsatser, informasjon og beltevarslere i bilene, har gjort at vi er blitt stadig flinkere til å feste beltet. Sakte men sikkert har bruken økt, år for år. Nå er beltebruken i tettbygde strøk oppe i 94,9 prosent, ifølge bilbeltetellingene til Statens vegvesen fra våren 2015. Utenfor tettbygde strøk bruker 97,1 prosent belte.

De som fortsatt ikke fester beltet, er sterkt overrepresentert på ulykkesstatistikken. Så mange som 4 av 10 som mister livet i en bil, har ikke på seg belte. Ulykkesanalysene viser at mange av disse menneskene kunne bevart livet, om beltet var festet.

Ingen «frisoner»

Du tenker kanskje at dette ikke gjelder deg. Du bruker jo alltid belte i bilen, selvsagt gjør du det. Passer på at beltet er strammet over hoftene, og at barna dine i baksetet er godt og riktig sikret.

Men husket du belte forrige gang du tok flybussen? Når vi spør, er det 44 prosent som svarer at de bruker belte i busser med belte.

Hva med da du tok taxi hjem fra julebordet i helgen? Når vi spør, er det kun 77 prosent som svarer at de bruker belte i baksetet i taxi.

Eller her om dagen, da du måtte sitte i baksetet og det var litt trangt og tuvlete å få beltet på? Når vi spør, er det 90 prosent som svarer at de bruker belte i baksetet i personbil.

Er bussen, taxien, baksetet, yrkesbilen fortsatt «frisoner» for beltebruk? Mye tyder på at det fortsatt er situasjoner og kjøretøy, der vi tenker at det ikke er så nøye, at det ikke er «like påbudt» - ja, kanskje er det ikke i våre tanker i det hele tatt. Vi har ikke automatikken inne. Vi hører ikke «plinget» fra beltevarsleren, vi forventer ikke «klikket» fra beltelåsen. Vi reagerer heller ikke på at de rundt oss ikke har festet beltet. Om ulykken skulle ramme, kan denne ubetenksomheten få fatale konsekvenser, både for deg og de som sitter rundt deg.

Vi skjønner at du «skulle bare». Vi skjønner at du «glemte det». Problemet er bare at det hjelper ikke. Om noe skulle skje, så er beltet din livredder nr. 1. Uansett kjøretøy, uansett tid på døgnet, uansett hvem du reiser sammen med.

Tusen takk for at du husker, og hjelper andre å huske beltet - alltid.

Fakta om bilbeltebruk

(Hentet fra Vegvesen.no)

Bilbeltebruken i Norge er jevnt over god, men ikke god nok. Ulykkesanalysene til Statens vegvesen viser nemlig at om lag 40 % av de drepte i bilulykker ikke har brukt bilbelte.

Bilbelte er det enkleste og mest effektive hjelpemiddelet for å redusere tallet på drepte og hardt skadde i trafikken. Beltet skal være festet tett inntil kroppen, og ikke være vridd. Det skal ligge stramt nede på hoftene og alltid over skulderen. Etter at bilbeltet er klikket på, er det lurt å stramme til.

  • Av totalt 1050 personer som omkom i bilulykker i perioden 2005-2011, var det 449 (43%) som ikke brukte belte.
  • Trolig ville 30-40 færre blitt drept i trafikken hvert år hvis alle brukte bilbelte - alltid.
  • Bruk av bilbelte reduserer sannsynligheten for å bli drept med 40-50 % for fører og forsetepassasjerer.
  • En usikret person i baksetet er en stor fare for dem i forsetet.
  • Å kollidere i 50 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall på 10 meter.
  • Å kollidere i 70 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall på 19 meter.
  • Å kollidere i 90 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall på 32 meter.
  • Omlag 7 prosent av bilførerne/forsetepassasjerene brukte ikke bilbelte på korte turer i byer og tettsteder ved bilbeltetellingen våren 2014
  • Omlag 3,4 prosent av bilførerne/forsetepassasjerene brukte ikke bilbelte utenfor tettbygd strøk ved bilbeltetellingen våren 2014
  • Ved manglende bruk av bilbelte kan Politiet eller Statens vegvesen ilegge et gebyr på 1500 kroner.