Nye krav til vinterdrift

LESERINNLEGG

Statens vegvesen har satt bort arbeidet med vinterdrift av riks- og fylkesveger til private entreprenører. Arbeidet utføres i samsvar med kontraktfestede standarder. Den enkelte kommune har ansvaret for de kommunale vegene.

Trafikksikkerhet i fokus
Fra og med forrige vinter og ut året 2017 innfører Statens vegvesen etter hvert som nye kontrakter inngås, nye krav til hvordan drift og vedlikehold av vegene skal være vinterstid. Målet med de nye kravene er å få enda mer trafikksikre veger og bedre standard på vinterdriften.

Nyordningen innebærer at det stilles krav til hyppigheten på brøyting og strøing. Dette reguleres av syklustider og tidsfrister. Syklustid er den tid det tar mellom hver gang et bestemt punkt på vegen blir brøytet og/eller strødd.

For å innfri kravene må entreprenøren som utfører vinterdriften sette i gang så fort været gjør at føret på vegene avviker fra godkjente føreforhold. Dette kan variere avhengig av hvilken driftsklasse vegen er plassert i. På veger hvor salt tillates brukt, kan det være aktuelt å salte vegene i forkant hvis værvarslet tilsier vær som kan gi ikke godkjente føreforhold.

Nye vegklasser
Vinterdriften av riks- og fylkesveger er etter det nye systemet delt inn i fem klasser eller standarder (A- D). De mest trafikkerte vegene er de som først blir brøytet og strødd. Disse vegene er delt inn i klasse A og B.

Hovedregelen her er at det skal gjennomføres tiltak med sikte på å holde kjørebanen fri for is og snø i sykluser på 1,5 time på de mest trafikkerte vegene, klasse A. På veger der fristen for bar veg er et døgn eller mer, klasse B, skal det være bart i hjulsporene innen 2,5 til 5 timer etter at snøværet slutter.

Det som byr på de største utfordringene for trafikantene er snø, is og rim i vegbanen. Salt er et effektivt middel for å hindre at snø og is fester seg til vegbanen.

Mindre veger
Når det gjelder mindre trafikkerte veger er disse delt inn i tre klasser (C, D og E). I perioder med lite nedbør eller rimdannelse samt ved temperaturer rundt null grader, skal vegbanen i klasse C være fri for is og snø. I klassene D og E brukes salt kun unntaksvis. I kalde perioder kan vegbanen i klassene C, D og E ha et hardt og jevnt snø- og isdekke.

Når det snør skal det ikke gå mer enn 2,5 til 3 timer mellom hver gang vegen blir brøytet. Dersom det er is eller rim i vegbanen skal det ikke gå mer enn tre til fire timer mellom hver gang det strøs. Vegene kan ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø.

Kravene går altså på hyppighet og ikke på hvor mye snø det er.

For gang- og sykkelveger skal det mellom kl 06:00 og 23:00 ikke gå mer enn to-tre timer mellom hver gang det brøytes. Utenom snøfall skal det være maksimalt én cm løs snø.

Salting
Salt virker dårlig i kaldt vær under minus 6 grader Celsius. Det skal primært brukes preventivt. Saltet bryter ned strukturen i snøen slik at den ikke fester seg til vegbanen. Dermed kan den brøytes bort. Salt virker best på veger med stor trafikk.

Salt skal ikke brukes til tining av snø og is, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i vegbanen. Ved temperaturer under minus 12 grader Celsius tillates salt bare brukt i spesielle tilfeller.

Selv om entreprenørene leverer i samsvar med standarden, er føreforholdene vinterstid både krevende og varierende. Det er derfor viktig at du alltid kjører etter de faktiske forholdene på vegen.

Tore Kaurin
Direktør for Veg- og transportavdelingen
Statens vegvesen Region sør