Regjeringen har sendt ut et forslag til høring der de varsler om både lovendringer og nye forskrifter i forbindelse med CO2-utslipp fra egen bilflåte. Lovendringen er en tilpassing til et EU-direktiv, som skal sikre renere byluft og mindre global forurensning. Meningen er også å stimulere markedet for kjøp av «rene og energieffektive kjøretøy».
Forventet utvikling
- Dette er i tråd med Sundvollen-erklæringen. Der går det frem at regjeringen vil utarbeide krav om at blant annet alle nye offentlige kjøretøy skal bruke lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Å innføre EU-direktivet i norsk rett ved å lage en ny forskrift, krever endringer i loven om offentlige innkjøp og yrkestransportlova.
Personbiler, varebiler, lastebiler
Kravet til personbiler blir etter forskriften et maksimum utslipp på 85 g CO2/km. Det gjelder også for leasing og biler som leies inn til forskjellige tjenester.
Samferdselsdepartementet: Forskriften retter seg mot operatører og deres underleverandører som har kontrakt om offentlig tjenesteplikt etter kollektivtransportforordningen. Operatører som har løyve etter yrkestransportloven § 4 (turbussløyve), § 6 (ruteløyve) eller § 9 (drosjeløyve mv.), samt underleverandører til disse. Alle vil falle inn under forskriften dersom de har kontrakt om å utføre offentlig tjeneste som kompenseres med tilskudd eller enerett.
Vare- og lastebiler
I høringsbrevet står det ingenting om utslippskrav for vare- og lastebiler, men det vil trolig også etter hvert komme krav til for eksempel Euro 6- og Euro VI-motorer for biler som brukes i forbindelse med utføring av offentlige tjenester. Brøyting og søppelkjøring er ikke nevnt, men omfattes av forskriften.
I pressemeldingen skriver Samferdselsdepartementet:
Den nye forskrifta skal gjelde for kontraktar om innkjøp av alle typar køyretøy til vegtransport som blir utført av oppdragsgivarar som er forpliktet til å følgje reglane i innkjøpslova og tilhøyrande regelverk. Dette betyr at mellom anna statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter blir omfatta av forskrifta.
Forskrifta skal òg gjelde for transportørar med løyve etter yrkestransportlova som har kontrakt om offentleg teneste. Operatørar som har turbussløyve, ruteløyve eller drosjeløyve kan difor falle inn under forskrifta. Det same er tilfelle for underleverandørar til desse operatørane.
Mange unntak
Det foreslås i forskriften § 3 unntak for kontrakter om anskaffelse av kjøretøy som er konstruert for særskilte formål og som typisk benyttes innenfor et avgrenset område. Kjøretøy for forsvaret og sivilforsvaret, mobile maskiner og utrykningskjøretøy er også unntatt. Disse unntakene vil være mest aktuelt for oppdragsgivere som er forpliktet til å følge regelverket om offentlige anskaffelser.
Departementet har vurdert om ordlyden i direktivet innebærer at forskriften må gis virkning for transportører som har kontrakt med helseforetakene om pasienttransport, og transportører som utfører TT-transport i samsvar med kontrakt med fylkeskommunen. I utgangspunktet utfører de transporttjenester på vegne av offentlige myndigheter. Vår vurdering er imidlertid at disse transportørene faller utenfor virkeområdet til forskriften, og kjerneområdet for kollektivtransportforordningen