Sjefingeniør Per Ole Wanvik i Statens vegvesen, sier til Anlegg og Transport at den første tunnelen som får «sol-lys» blir Kjøladalstunnelen på riksvei 13 i Hjelmeland kommune i Rogaland. Rimelig er det også. Kostnaden blir av SVV anslått til rundt 500 000 kroner. Skulle de ha trukket frem strøm til den 133 meter lange tunnelen ville regningen blitt nær det seksdobbelte. På den samme strekningen får fire andre tunneler innlagt elektrisitet.
Trafikksikkerhet
400 biler kjører daglig gjennom Kjøladalstunnelen. Den er kort, men det er likevel svært ubehagelig for bilistene å komme fra dagslys til stummende mørke og ut i lyset igjen. Sett i et lengre perspektiv er det viktig at Norge, som har mange mørke tunneler, langs avsidesliggende fjorder og på fjelloverganger, nå får en rimelig mulighet til å bli godt opplyste. Hvis solcellestrøm er løsningen vil det bli en viktig satsing i årene som kommer.
Helt omvendt
Man skulle tro at det er viktigst å ha lys i tunneler om høsten og vinteren, men dette er ikke tilfelle. Det er midt på sommeren behovet er størst, naturlig nok fordi kontrasten mellom sol og stummende mørke er på sitt sterkeste skriver AT.
Problemet, løsningen og sikkerheten
Lyset tennes først når det er bevegelse i tunnelen. Når solcellebatteriet er tomt starter det et aggregat – som går på biodiesel.
Det finnes mange avsidesliggende tunneler i Norge som trenger lys, men det finnes også tusenvis av småkryss, busstopp og parkeringsplasser over hele landet som ville kunne bruke den samme teknologien.