I en rapport som ble overlevert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen onsdag kom det fram at potensialet trolig er snakk om bare én til to prosent. Nå snakker ekspertene i stedet om å sørge for sikker og mer miljøvennlig godsansport på vei.
Ser begrensningene
Det er direktør i Jernbaneverket Elisabeth Enger som har ledet arbeidet, og som overleverte rapporten «Utfordringer for framtidens transportsystem – Hovedrapport fra analyse- og strategifasen» til samferdselsministeren.
Else-Marie Marskar har vært prosjektleder for delen som omhandler godstransporten.
– Jernbane er konkurransedyktig på godstransport på strekninger over 500 kilometer, men på strekninger under det er det vanskelig å komme utenom lastebilen, sier Marskar.
– Det er likevel vanskelig å få en full oversikt, og vi kommer tilbake med en utdypet rapport om godstransport i juni, forklarer hun.
En annerkjennelse
Både hun og Enger gjorde et poeng ut av at de nye og moderne lastebilene forurenser langt mindre enn tidligere. Alt dette gleder administrerende direktør Geir A. Mo i NLF.
– Det virker som om næringens betydning for at samfunnet er større nå enn tidligere. Det er i så fall veldig bra, sier han.
– Når vi i tillegg vet at mesteparten av godstransporten er på 300 til 500 kilometer er jeg glad for at ekspertutvalget konkluderer som de gjør, legger han til.
Mo peker også på at den enorme befolkningsveksten som prognosene tyder på forsterker inntrykket av at godstransport på vei vil være en vekstnæring i mange, mange år.
Mo minner også om at NLF på ingen måte er imot at gods blir fraktet på bane og sjø, men slår fast at det veldig ofte ikke finnes noen alternativer.
Må prioritere
Rapporten forteller også at det er behov for å ta noen viktige valg i hvem som får lov å kjøre i de store byene, spesielt i rushtidene. Elisabeth Enger peker på at det blir viktig å skille mellom vesentlig og uvesentlig trafikk. Hun er også villig til å ta i bruk økonomiske intensiver for å skape en bedre balanse i dette. I praksis kan det bety at prisene for å passere bomstasjonene i tider på døgnet skrus vesentlig opp, men at dette nødvendigvis ikke skal ramme godstrafikk på vei.
Eiere av el-bil må også forberede seg på langt færre goder, om noen.
– Dessuten må folk være innstilt på å bo tettere og bruke kollektive transportmidler. Det er ikke sikkert alt nødvendigvis kommer til å bli veldig vakkert, men vi må sette effektiv transport øverst, kommenterte samferdselsminister Solvik- Olsen.
I byene legger rapporten opp til at folk må basere seg på å gå og sykle langt mer i framtida.
– Vi må sørge for gode kollektive løsninger og få folk til å endre adferd, sier ministeren.
Foto: Tore Bendiksen
Må ta etterslepet
Etterslepet på vedlikehold av riksveinettet i Norge er på 55 milliarder kroner, på fylkesveiene er det enda større.
– Med bevilgningene vi har gjort i det siste statsbudsjettet har veksten i etterslepet stoppet opp. Vi skal satse på både nye investeringer og vedlikehold framover, men det er ingen tvil om at det en langt enklere å vedlikeholde en vei som allerede ligger der, sammenlignet med å bygge en helt ny, sier Ketil Solvik-Olsen.
I løpet av våren kommer også statsrådet til å etablere et statlig veiselskap som skal styre store samferdselsprosjekter.
FAKTA
Det er Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS har utarbeidet rapporten, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Den skal være en del av det faglige grunnlaget for Samferdselsdepartementets videre arbeid med en stortingsmelding om ny Nasjonal transportplan (NTP). Siste planforslag gjelder for tiårsperioden 2014-2023, og arbeidet med kommende planforslag (2018-2027).