Undersøkelsen som er finansiert av Vegdirektoratet har som hovedformål å finne ut hvordan etterutdanningen og undervisningen blir gjennomført i praksis ved læresteder som arrangerer etterutdanning, og å gi anbefalinger om hvilke undervisningspraksiser som synes å gi best effekt for sjåføren og arbeidsgiveren med hensyn til måloppnåelse.
Grundig gjennomgang
Ved hjelp av dokumentstudier av undervisningsplaner, to nettbaserte spørreundersøkelser og fire case-studier har TØI-forskerne gravd seg dypt ned i YSK-materien. I dokumentstudiene har de sett på variasjoner mellom undervisningsplanene fra forskjellige læresteder og mellom ulike typer av læresteder. Spørreundersøkelsene ble sendt ut til både ansatte ved YSK-lærestedene og sjåfører som nylig hadde tatt utdanningen, for å kartlegge arbeidsmetoder, undervisningsformer og det faktiske faglige utbyttet. Eventuelle adferdsendringer ved sjåførene som følge av ny kunnskap har også blitt kartlagt.
Forbedringspotensial i læreplanen
De aller fleste lærestedene sa seg enige i utsagnet: «Statens vegvesens læreplan for etterutdanning av yrkessjåfører har et betydelig forbedringspotensial», noe som kan indikere at de ville verdsette større spillerom. De fleste lærestedene i undersøkelsen mente imidlertid at det var godt samsvar mellom læreplanen og det faktiske undervisningsopplegget, men en del var enige i at de legger mer vekt på praktisk undervisning enn på å følge læreplanen.
Vil øke kompetansekrav til instruktører
På åpne spørsmål om hvordan læreplan og etterutdanning kunne forbedres, var også den klart vanligste tilbakemeldingen fra lærestedene at de ønsket høyere grad av fleksibilitet, både når det gjaldt vektlegging av de ulike temaene og modulene, tidsmessig organisering av etterutdanningskurset, og muligheter for skreddersøm til enkeltgrupper.
I alt 61 prosent av de som underviser i den praktiske kjøretreningen har bakgrunn som trafikklærer, mens 33 prosent hadde annen bakgrunn. 90 prosent har fagbrev og minst fem års erfaring som yrkessjåfør. I spørreundersøkelsen rettet mot læresteder fremkom også en del forslag om strengere kompetansekrav til instruktører i praktisk kjøring.
Stor splid rundt utbytte blant sjåførene
Et flertall av elevene (59,6 prosent) var helt eller litt enige i at deres forventning var at kurset var bortkastet tid. 41,1 prosent av respondentene var også helt eller litt enige i at de ikke hadde hatt noen forventninger til kurset. På den annen side ser TØI også at mellom 45 og 60 prosent i noen grad var enige i at de forventet å forbedre sine kunnskaper om hvert av de tre temaene økonomisk kjøring, lasting og lossing, og HMS.
Når det gjelder kursorganisering melder TØI at et overveldende flertall oppga at kurset var godt organisert (82,7 prosent), mens bare 8,9 prosent av deltakerne var helt eller litt uenige i dette. Rundt halvparten (47,6 prosent) var helt eller litt enige i at de andre deltakerne hadde en ganske lik arbeidshverdag som dem selv, mens 21,4 prosent var helt eller litt uenige i dette, noe som kan indikere at det i mange tilfeller kan være en utfordring å skreddersy kurs slik at de er tilpasset den enkelte elevs arbeidshverdag.
Mer positive etter kurset
Et flertall (56 prosent) var helt enige i utsagnet om at de som underviste på kurset var kompetente, og ytterligere 23,2 prosent var litt enige. TØI bemerker seg samtidig at 11,9 prosent var helt eller litt uenige i dette utsagnet. Det tyder på at disse sannsynligvis fikk et dårlig læringsutbytte av kurset.
I etterkant av kurset kan det virke som om pendelen dreier litt hos sjåførene: Da er 54,8 prosent helt eller delvis enige i påstanden om at kurset hadde vært interessant. De fleste av elevene (67,3 prosent) rapporterte at de husket det de hadde lært på kurset, og et flertall (57,1 prosent) mente de hadde lært ting som var nyttige i deres daglige arbeid. Omtrent halvparten (46,4 prosent) oppga også at kurset hadde vært mer praktisk nyttig enn de på forhånd hadde trodd. Hele 40,5 prosent oppga at kurset hadde medført en forbedring av arbeidskvaliteten deres, mens 25,6 prosent hadde opplevd en forbedret selvtillit på jobben.
TØI-forskerne melder om at selvstendig næringsdrivende sjåfører er mer negative til kurset og oppgir lavere faglig utbytte enn andre grupper. Dette kan delvis henge sammen med at disse i større grad opplever et økonomisk tap.
TØIs anbefalinger
Transportøkonomisk Institutt (TØI) har på bakgrunn av undersøkelsen kommet med en rekke anbefalinger til Vegdirektoratet. Disse er som følger:
- En bør se nærmere på forskjeller mellom bransjer når det gjelder utbytte av kurs
- Forskjeller mellom interne og eksterne kurs bør undersøkes videre
- Kartlegging av læringsutbytte må konkretiseres
- En bør øke fokuset mot selvstendig næringsdrivende og gi bedre fleksibilitet
- Bedriftsledernes holdning til kurset bør undersøkes nærmere
- Det bør vurderes tiltak som øker kompetansen hos instruktører og undervisere
- Det bør satses mer på konkrete temaer som oppleves relevante
- Utbyttet for fremmedspråklige sjåfører må undersøkes nærmere
Les også: Lastebiler i kollektivfelt sparer næringslivet millioner