Det er ikke lett å drive vare- og budbilfirma i dagens marked. På mange måter kan det være enda mer vrient å operere i dette segmentet enn å være lastebileier, fordi kravene til kontroll og dokumentasjon av driften er langt mindre. Dette åpner opp for useriøse aktører som både tøyer og bryter lovverk for å kapre transportoppdrag.
Nå kan også varebileiere smykke seg med NLF-merket i ruta. Et viktig kvalitetsstempel som signaliserer at bedriften blir drevet på en seriøs og redelig måte. Foto: Stein Inge Stølen
Det er med andre ord et sterkt behov for økt gjennomsiktighet og seriøsitet i bransjen, og det var blant annet dette som lå til bunn da NLF Varebil ble opprettet i fjor. For det finnes mange vare- og budbilfirmaer som ønsker å dokumentere driften ovenfor eksisterende og potensielle kunder. Et av disse er Lynbud AS.
Daglig leder Ulrik Kristensen var tidlig på banen og signerte medlemskap umiddelbart etter at tilbudet ble lansert. Nå er han også aktiv i NLFs nye faggruppe for varebil. Dette er med andre ord en engasjert kar, som vi raskt fant ut at vi måtte bli mer kjent med.
May-Eli gjør langt mer enn å steke vafler. Hun tar seg av regnskap og holder gutta i øra til enhver tid. Foto: Stein Inge Stølen
Gikk lei snømåkinga
Når NLFs journalist ankommer Lynbuds lokaler midt i Groruddalen, står vaflene klare på bordet. Stekingen er det May-Eli som har stått for. Det heter seg at bak en hver staut mann står en enda stautere kvinne og ordtaket virker ikke helt malplassert i denne sammenhengen.
Paret flyttet fra Finnmark i 1997, etter å ha sett seg lei av all snømåkinga.
- Vi er klimaflyktninger! Det kan godt være førti minus ute, men å måke snø hver bidige dag i et halvt år ble for mye for oss, sier May-Eli. De ble enig om å flytte så langt sør som mulig, og havnet derfor i Kristiansand. Ulrik hadde da allerede et langt liv i transportbransjen bak seg og hadde egentlig tenkt å dempe arbeidsmengden. Det gikk dårlig.
Les også: Slik kommuniserer Espen med sjefen
- Jeg begynte å kjøre buss med vanlig åttetimers arbeidsdag. Det var dødskjedelig! Jeg fikk altfor mye fritid, og lediggang er roten til alt ondt. Derfor begynte jeg å kjøre taxi på si. Deretter prøvde jeg å jobbe utenfor transportbransjen en periode. Da skjønte jeg at kontorjobb slett ikke er for meg. Jeg holdt ut i to år før jeg måtte tilbake bak rattet, forteller Ulrik.
Selv om Lynbud har spesialisert seg på frakt av kjølevarer, har de utstyr og mannskap til å ta seg av de aller fleste transportutfordringer. Foto: Stein Inge Stølen
Fra en mann til 35 budbiler
Arbeidssituasjonen gjorde at paret valgte å flytte nok en gang, denne gangen til hovedstaden. Her bestemte Ulrik seg for å satse på budbilyrket.
- En bil, en mann – det tenkte jeg var perfekt. Sånn kunne jeg leve resten av livet. Det var i alle fall planen, forteller finnmarkingen mens han tvinner på en sigarett.
- Jeg jobbet for et useriøst firma som lurte meg trill rundt. Jeg ble snytt for mye penger. Det hele endte med at jeg konfronterte eieren og ba ham dra et visst sted. I 2003 startet jeg i stedet opp for meg selv. Fortsatt en mann og en bil. Men så begynte tilbudene å renne inn, forteller han.
Heldigvis hadde Ulrik og May-Eli fem sønner de kunne verve til transportbransjen. Først ble eldstemannen Ulrik Junior engasjert, så etter hvert også yngstemann Thomas. I dag teller Lynbud AS 18 biler og fast ansatte sjåfører og 17 innleide sjåfører med egne biler. Totalt går det 35 Lynbud-biler i trafikk over hele Sør-Norge.
På storskjermen i pauserommet ser vi flåtestyringssystemet som gir May-Eli full kontroll over hvor bilene befinner seg, og hvilken temperatur kjølerommet holder. Foto: Stein Inge Stølen
Avansert flåtestyring
Sjåførene virker heller ikke misfornøyd med arbeidsforholdene. Vi tar en prat med 37-åringen John som har jobbet i Lynbud i litt over et år. Hans beskrivelse av firmaet minner mest om en familie.
- Det viktigste er at vi kan snakke om alt. Vi har mye humor her og vi kan si hva vi vil. Så lenge May-Eli ikke slår, sier han og gliser. Thomas stemmer i:
- Det er en artig gjeng som kjører for oss. Vi har sjåfører med bakgrunn fra Frankrike, Sverige, Eritrea, Iran, Sri Lanka, India, Litauen, Pakistan, Marokko, India... Ja, til og med Valdres. Vi kan kødde med alt her, ingenting er hellig.
Ved siden av å svare på telefoner og trakassere Opplendinger, jobber Thomas med de tekniske systemene som gjør det lettere å holde oversikten over de mange kjøretøyene i flåten. Disse verktøyene hjelper selskapet å kartlegge driften på lik linje med flåtestyringssystemene til større lastebiltransportører. Selv om kjøretøyene er i forskjellig skala er utfordringene i bud- og varebilbransjen de samme som i tungbilsegmentet.
Sjåfør John føler seg hjemme i firmaet og setter veldig stor pris på vaflene til May-Eli. Foto: Stein Inge Stølen
Viktig signal til transportkjøpere
Ulrik understreker at det viktigste NLF kan gjøre for varebilbransjen, er å sette en standard for hvordan en bør drive en seriøs transportbedrift, og samtidig gi medlemmene en måte å signalisere dette til kundene, et slags godkjenningsstempel.
- Å ha NLF-merket i frontruta gir et tydelig signal om at Lynbud drives på en skikkelig måte. Det håper vi flere vare- og budbilfirmaer vil gjøre i fremtiden. Ærlighet er viktigere enn alt annet, avslutter han.
Ulrik er veldig opptatt av ærlighet og at sjåførene blir godt ivaretatt. Foto: Stein Inge Stølen
Les mer om Lynbud AS i NLF-Magasinet nummer 1 / 2016!
Ønsker du å bli medlem i NLF Varebil? Les mer om tilbudet her!