Kollegahjelperne slår ring rundt sjåføren

Denne telefonsamtalen ble starten på det som etter hvert skulle bli Kollegahjelpen. Geirs mor var gammel og kunne ikke gjøre rede for seg. Hun hadde vandret ut i trafikken og havnet i blindsonen på en lastebil. Det var ingenting sjåføren kunne ha gjort for å unngå tragedien. Og det forsto Geir. Likevel fantes det ikke noe apparat for å ta hånd om den stakkars mannen, som nå måtte leve med å ha tatt livet av et menneske.

Finnes i alle fylker – og i utlandet

I dag, 22 år senere, har Kollegahjelpen ikke bare blitt godt etablert, men også utviklet til et landsdekkende tilbud for alle transportarbeidere som opplever traumatiske hendelser i trafikken. Mer enn 60 NLF-medlemmer har valgt å delta i den frivillige ordningen hvor de kurses og trenes til å bli Kollegahjelpere. Tilbudet er også tilgjengelig for norske sjåfører i utlandet gjennom Sjømannskirken.

Mange som velger å bli Kollegahjelpere har selv opplevd ulykker bak rattet på en lastebil. På den måten har de gjort seg opp erfaringer om støtteapparatet i ettertiden. Noen har fått god oppfølging av en Kollegahjelper og ønsker selv å delta i programmet fordi de ser at det nytter. Mens andre enten har fått feil hjelp av utrent personell, eller ingen hjelp i det hele tatt, og ønsker å delta i Kollegahjelpen for å øke tilbudet av kompetente, trente støttespillere.

Alle trenger noen som stiller opp

NLFs forbundsleder Tore Velten har vært Kollegahjelper i mange år. I sitt distrikt på Hedmark har det vært mange stygge møteulykker mellom lastebiler og personbiler opp gjennom årene. Flere av disse har Tore sett med egne øyne og hjulpet sjåførene som har vært innblandet.

- Vi finner alle vår egen måte å jobbe på. Alle mennesker er forskjellige, og de vi møter på i felten reagerer også veldig forskjellig på traumatiske hendelser. Jeg prater minst mulig og lar sjåføren snakke hvis han føler for det. Ellers gjelder det å berolige og forklare hvordan de praktiske tingene foregår, som obligatorisk blodprøvetaking og lignende. Noen ganger kan det være så enkelt som å bare passe på at han eller hun får i seg mat og drikke. Bare det å ha noen som er der for deg, er en trygghet som letter trykket betraktelig i en vanskelig situasjon, sier forbundslederen.

Tragedier og tøffe inntrykk

Velten rykker fortsatt ut når telefonen ringer, til tross for å være fullt engasjert både som forbundsleder og bedriftseier. Samtidig er han dypt engasjert i utviklingen av Kollegahjelpen og bidrar med sine erfaringer ved opplæring av nye frivillige. For det trengs: Et oppdrag som Kollegahjelper kan fort bli en sterk mental påkjenning.

En hendelse han husker spesielt godt, er en kollisjon på E6 for ti år siden. En stasjonsvogn med en familie på fire kom over i feil felt og traff fronten på et vogntog. Samtlige i personbilen, to barn og to voksne, omkom momentant.

- Det var noe av det tøffeste jeg har vært med på. Men vi fikk sjåføren tilbake i setet i løpet av kort tid, og i dag er han i full jobb. Det tror jeg ikke hadde gått an om han ikke hadde fått hjelp, forteller Velten. 

Reddet levebrødet til polsk sjåfør

Tilbudet gjelder heller ikke bare sjåfører tilknyttet NLF-bedrifter. Kollegahjelperne rykker ut for alle, både norske og utenlandske. Et eksempel er en polsk sjåfør som ble innblandet i en ulykke under folkefesten SolørMart’n på Flisa, hvor en beruset person kom under lastebilen i et gangfelt. Sjåføren innrømte skyld på stedet og ble tatt inn til avhør. Mannen hadde fire Euro i lomma og bare et lite skift med klær. Lastebilen ble beslaglagt og sjåføren måtte innfinne seg med å bli i Norge i lang tid. Verken det polske transportfirmaet eller den norske speditøren ønsket å stille opp for mannen og utsiktene var svært dårlige. Da ble Kollegahjelpen koblet inn. Tore Velten stilte opp for å gjøre tiden så smertefri som mulig.

I tillegg fikk han blitt med ut på åstedet og kunne med stor sikkerhet fortelle retten at dette sannsynligvis var en blindsoneulykke, og ikke uaktsomhet fra førerens side. Sjåføren fikk beholde førerretten og derfor også levebrødet. Velten har fortsatt løpende kontakt med den polske sjåføren, som lenge slet psykisk men som i dag kan melde at han har det bra.

- Redningspersonell må vite om oss

Til tross for den økende etterspørselen er det ikke antallet Kollegahjelpere som er utfordringen i dag.

- Det er mer enn nok av oss, og alle ønsker å stille opp. Men dessverre er ikke politi- og ambulansepersonell tilstrekkelig klar over hva Kollegahjelpen er, forteller Guttorm Tysnes, regionsjef i NLF Oppland & Hedmark og leder for Kollegahjelpen.

- Vi ser altfor ofte at vi ganske enkelt aldri blir varslet, og derfor ikke kommer på banen tidlig nok. Det er utrolig viktig å være på pletten så fort som mulig etter at ulykken har inntruffet. De første minuttene og timene er veldig avgjørende for hvordan ettertiden vil utarte seg rent psykisk, opplyser Tysnes.

Deler tanker og erfaringer

På Gardermoen samles Kollegahjelpere fra hele landet for å skaffe seg ny kunnskap, faglig input og for å drøfte rutiner i krisesituasjoner. Men kanskje aller viktigst; for å dele erfaringer. Mange som sitter i møterommet på Thon Oslo Airport har sett ting som ingen ønsker å se. De aller fleste har også opplevd å være på begge sider i situasjonen; som sjåfør i en ulykke og som kollegahjelper for andre.

Historiene som deles gjør sterkt inntrykk. Det snakkes om dramatiske dødsfall, om tragedier, om håpløshet og ettervirkninger. Samtidig er det en glød i rommet, en stemning som nærmest løfter deltakerne fra stolene. Her er det ingen som henger med hodet eller sjekker tekstmeldinger. Alle følger nøye med som om det er livsviktig kunnskap som blir formidlet. Og det er det jo i alle høyeste grad.

Les mer om Kollegahjelpen her