Den siste tiden har det kommet flere nyhetsoppslag som avslører organisert juks ved teoriprøver til førerkort. Dette gjelder ikke bare førerkort B, men også for prøver knyttet til buss- og lastebilsertifikat.
Vegdirektoratet er slett ikke ukjent med problematikken. De har jobbet i flere år med å kartlegge metoder og omfang. Konklusjonen er at dette handler om organiserte bander med avansert teknisk utstyr, som stadig tilpasser seg nye kontrollmetoder og tiltak som blir innført for å avsløre jukset.
Utvidet karantenetid
Det blir nå foreslått en rekke tiltak som skal vanskeliggjøre juks. En utvidet karantenetid mellom ikke bestått teoriprøve til neste forsøk, er en av de viktigste punktene. I tillegg har Vegdirektoratet allerede innført skjerpet ID-kontroll, automatisk randomisering av spørsmålsrekken i prøven slik at det ikke er mulig å pugge svarene etter en gitt rekkefølge, i tillegg til at utstyr for å avsløre juks i prøverommet er oppgradert.
Dette er overordnede tiltak som generelt kan stikke kjepper i hjulene for juksemakerne. NLF ønsker likevel at det innføres ytterligere grep i forhold til yrkessjåførkompetanse. Transportnæringen har et særskilt ansvar for å sikre at sjåførene faktisk sitter inne med den kunnskapen de plikter å ha.
Les også: Lærling tatt med doble sjåførkort
Det er avdekket juks blant annet her på Risløkka trafikkstasjon i Oslo. Foto: Stein Inge Stølen
Teoriprøve senere i kurset
I dag kan teoriprøven tas uavhengig av et eventuelt yrkessjåførkurs, og kan gjøres på drop-in på Vegvesenets trafikkstasjoner for 580 kroner. Hvis du stryker, kan du prøve på nytt etter 14 dager.
Hvis denne prøven ikke var mulig å ta før etter en konkret forpliktelse fra kandidaten, både økonomisk og tidsmessig, er det sannsynlig at mange av juksemakerne ville falt fra. Det vil rett og slett ikke lenger være lønnsomt å jukse. I tillegg kan dette gi en bedre kobling mellom teori og praksis, siden en da får anledning til å prøve seg i noen grunnleggende trafikale situasjoner bak rattet på en buss eller lastebil før teoriprøven blir utført. Derfor anbefaler NLF og NHO Transport å flytte teoriprøven for yrkessjåfører til et senere punkt i utdanningen.
Det forekommer også juks i godstransporten, men det er i persontransporten det avdekkes flest tilfeller. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen
Et språkproblem
Når det kommer til transportnæringen, tyder tilbakemeldinger fra opplæringskontorene på at dette ikke er utbredt i godstransporten. Mye av grunnen kan være kostnadsnivået for utdanningen, samt et teknisk språk i fagmaterialet som vanskeliggjør organisert juks. Det betyr likevel ikke at juks ikke forekommer.
- Det fuskes også ved utdanning av yrkessjåfører i tungtrafikken. Men vi ser langt ifra den samme graden av juks som i personstransporten. Noe av dette har med rekrutteringen i næringen å gjøre. Busstrafikken har hatt en høyere rekruttering fra språksvake miljøer, ofte som et sysselsettingstiltak. Når språkvanskene øker, vil markedet for snarveier også øke, sier Jon Molnes, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet.
Jon Molnes leder den nye krimenheten i Statens Vegvesen. Foto: Henriette Erken Busterud
Åpen for styrkede språkkrav
I busstransporten er det avdekket flere tilfeller med utgangspunkt i organiserte miljøer, som konkret sikter seg inn mot denne næringen. Dette innebærer bruk av falske identiteter og uredelige bussførerskoler som ”garanterer” bestått teoriprøve.
Vegdirektoratet åpner for forslag som gir lærere og sensorer mulighet til å avvise kandidater på bakgrunn av manglende språkferdigheter. Ved å styrke kravene til språk, vil problemet forhåpentligvis reduseres.