Rapporten inneholder flere vekkere for det norske trafikksikkerhetsarbeidet. Her er noen av poengene som trekkes frem:
- Norge har omtrent 35 % flere drepte i ulykker med tunge kjøretøy per innbygger enn gjennomsnittet i Europa
- For hver tredje trafikkdrepte i Norge er et tungt kjøretøy involvert
- Denne andelen er dobbelt så høy som snittet i Europa
- Den prosentvise nedgangen i antall drepte i ulykker med tunge kjøretøy har heller ikke vært like stor som i andre land
Bare åtte prosent på møtefrie motorveger
Rapporten stadfester også en sammenheng mellom antall dødsulykker og antall kilometer med adskilte kjørebaner. I Norge går bare åtte prosent av trafikken på møtefrie motorveger. Det er lavest sammenlignet med 13 andre europeiske land, melder Aftenposten. I Sverige har ombygging av veger redusert dødsrisikoen med opptil 80 prosent. Der går nå nesten halvparten av trafikken på veier med midtdeler.
Mye tung godstrafikk på et vegnett preget av mye svinger og lite atskilte kjøreretninger trekkes frem som den viktigste forklaringen til det relativt høye nivået av drepte i ulykker med tunge kjøretøy i Norge.
Budsjetterer bare 6,3 kilometer rekkverk når det trengs over 1000
Det forventes en stor økning i godsmengden som fraktes på norske veger i årene som kommer. Dette har NLF-direktøren inntrykk av at politikere ikke forstår det fulle og hele alvoret av.
- Vi ser allerede i dag at trafikksikkerheten lider av en skrantende vegstandard og et økende antall utenlandske aktører med høyere ulykkesrisiko. Det stadfestes i statsbudsjettet at bare 23 prosent av vegnettet oppfyller kravene til midtdeler og rekkverk. Likevel budsjetteres det bare bygging av 6,3 kilometer nytt rekkverk neste år, når vi trenger langt over tusen. Det er hårreisende, sier en bekymret Geir A. Mo.
Må satse på det eksisterende vegnettet
NLF-direktøren peker på NTP Godsanalyse og håper regjeringen nå våkner og tar inn over seg hvilke konsekvenser den manglende satsingen på trafikksikkerhet kan medføre.
- Alle analyser indikerer at vi vil se bortimot en dobling av godsmengden på vegene frem til 2040. Overføringspotensialet til bane og sjø er minimalt, derfor må det største løftet komme på det eksisterende vegnettet. Her må det handles raskt, slår Mo fast.