Dieselprisen er en viktig kostnadsdriver i bransjen. Derfor er det ikke rart at mange reagerte da avgiften økte med 44 øre over natten ved nyttår.
- Jeg frykter økt smugling av diesel og er bekymret for at dette kan få betydning for norske arbeidsplasser. Avgiftsøkningen vil gi utenlandske transportbedrifter en fordel sammenliknet med norske transportører som må tanke hjemme, sier Mo.
Skaper bekymring
For næringen betyr avgiftsøkningen over nyttår en forverring av driftsmarginen på i gjennomsnitt 1 prosent . På kranbil øker indeksen med 0,7 prosent, mens den på tømmerbilene øker med 1,08 prosent. Langtransporten ligger ganske nøyaktig på gjennomsnittet med en effekt på 0,96 prosent. Her vektes dieselprisen til å utgjøre 24 prosent av de samlede kostnadene, mens den for kranbil vektes til 17,4 prosent.
Tallene skaper bekymring hos NLF-direktøren, som tror dette går ut over konkurransekraften hos norske transportbedrifter.
- Det er helt åpenbart at den sterke prisøkningen den siste tiden vil være konkurransevridende.
Prisene på drivstoff økte over nyttår, men den største prisøkningen på diesel det siste året stammer ikke fra avgifter. Foto: Johnny Syversen / Circle K
Råvarepriser har betydning
Likevel viser tallene at det ikke er avgiftsøkningen alene som har sørget for det største prishoppet på diesel om vi ser ett år tilbake i tid. Den største kostnadsdriveren er prisen på en liter diesel før avgifter og avanse til oljeselskapene, og her ligger det blant annet variasjon i råvarepris, valutakurser og endringer i kostnader knyttet til raffinering og transport.
- For en privatbilist har ikke prisendringene så mye å si. Der koster en full tank bare noen hundrelapper, men for en lastebileier koster det flerfoldige tusen kroner å fylle tanken. Den siste avgiftsøkningen som kommer på toppen av den øvrige prisøkningen er uheldig for våre medlemmer som ikke kan suse inn over grensene med rimeligere diesel på tankene, avslutter Mo.
Les også: Høye dieselpriser blir en utfordring