Året er 2030. Trafikkmengdene har sunket med over 70 prosent etter at selvkjørende biler ble tilgjengelig for allmennheten. Det er ikke lenger vanlig å eie biler; de fleste tilhører flåter hvor brukerne tegner abonnement og betaler en liten månedssum. Når du skal reise fra A til B plotter du bare inn ruten i en skytjeneste, som beregner det beste alternativet for deg. Noen minutter senere står et kjøretøy klart utenfor. Du setter deg inn, lener deg tilbake og leser nettavisene på mobilen mens bilen tar deg dit du vil.
Om 10-15 år vil kanskje selvkjørende lastebiler ferdes på norske veier. Illustrasjon: Stein Inge Stølen
Ingen sjåfører, men fortsatt arbeid
Transportkjøperne bestiller fraktoppdrag på samme måte. De selvkjørende hydrogendrevne lastebilene tar seg frem til lossestedet og rygger inntil lasterampene helt på egen hånd. Deretter losses de av lagerarbeiderne før de kjører videre til neste stopp.
Lastebileierne har fortsatt like mange ansatte i bedriftene, men sjåførene finnes ikke mer. De fleste har fått nye oppgaver og driver med vedlikehold og trafikkstyring av de selvkjørende kjøretøyflåtene. Den nye hverdagen har skapt mange nye behov som igjen skaper arbeidsplasser.
Det forekommer ikke lenger dødsfall på norske veier. Kjøre- og hviletid er ikke lenger et tema. Fordi personbiltrafikken har minket betraktelig er køer bare et vondt minne. Veiene tilhører nå i stor grad nyttetransporten, som takler de økende godsmengdene på glimrende vis.
Alt takket være selvkjørende kjøretøy.
Science fiction? Det tror ikke ekspertene.
Daglig leder i ITS Norge, Trond Hovland, koordinerer arbeidet med informasjonsutveksling knyttet til selvkjørende kjøretøy i Norge. Her sammen med styreleder Ragnhild Wahl. Foto: Stein Inge Stølen
Regelverket er på plass
Over hele Europa arbeides det nå iherdig med å ferdigstille et juridisk rammeverk som muliggjør testing og etter hvert permanent drift av selvkjørende kjøretøy på offentlig vei. Norge er et av mange land som nå har åpnet for dette; det betyr i praksis at du snart vil kunne møte en førerløs bil ute på norsk vei.
I Sverige skal 100 ”vanlige” familier teste selvkjørende Volvoer over en lengre tidsperiode det kommende året. Og i Frankrike er det utarbeidet en nasjonal plan som tar sikte på å gjøre rimelige selvkjørende biler tilgjengelig på markedet allerede i 2020.
Silvija Ceres i Polyteknisk Forening benytter begrepet ”Mobility as a service” når hun beskriver fremtiden. Foto: Stein Inge Stølen
Flere koder enn et F-35 jagerfly
- Allerede i dag inneholder en gjennomsnittlig bil flere datakoder enn et F-35 jagerfly. Dette antallet kommer til å tredobles etter hvert som biler blir mer intelligente og kommuniserer med andre kjøretøy, forteller Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening. Hun forkynner budskapet ”Mobility as a Service” - mobilitet som en tjeneste. Det er akkurat dette ekspertene spår for fremtiden; at både person- og godstransport ikke lenger sees på som tjenester utført av nisjeaktører direkte mot kundene.
I stedet vil utviklingen innen teknologi og informasjonsdeling føre med seg en naturlig overgang til overordnede skytjenester, som koordinerer alt transportarbeid i en større sammenheng. På den måten kan hvert kjøretøy utnyttes maksimalt, og tomkjøring blir i stadig større grad en saga blott. Både den som eier kjøretøyet, den som kjøper tjenesten, trafikken, infrastrukturen og miljøet vil tjene på denne utviklingen.
- Selvkjørende biler er bare en liten del av det større bildet vi kaller ”mobilitet som en tjeneste”. Etter hvert som kjøretøy i større grad kjører seg selv, vil det bli et økt fokus på hvor effektivt vi organiserer transporten. Kjøretøy og passasjerer vil kommunisere med hverandre i større grad enn i dag, forteller Trond Hovland, daglig leder i ITS Norge.
Les også: - Det finnes ingen grunn til å beholde dieselmotoren