NLF har satt et særskilt fokus på kvalitetsnivået ved YSK-etterutdanningen den siste tiden. Har yrkessjåfører et reelt utbytte av kursinnholdet, og er utdanningen lagt opp på mest mulig hensiktsmessig vis? Undersøkelser utført av TØI og tilsynsrapporter fra Statens vegvesen antyder at det er et stort forbedringspotensiale. Dette kjenner sjåfør Svein Olav Landsverk seg igjen i.
-Det er alltid bra å repetere sikkerhetselementer som førstehjelp, brannslukking, beregning og sikring av last. Det kan det aldri bli nok av. Men det er kanskje litt vel mye å strekke kurset over 35 timer. Jeg tror det godt kunne ha vært kortet ned, for eksempel til å avholdes over ei helg, sier Landsverk.
Han er imidlertid veldig fornøyd med kompetansen hos kursholderne.
- Jeg synes det er et høyt nivå hos instruktører og på gjennomføringen generelt.
Heller barnet ut med badevannet
Hovedproblemet med YSK-utdanningen slik den er i dag, er at den rammer sjåfører som kjører deltid spesielt hardt. Dette bekymrer Landsverk.
- Bransjen kommer til å slite med å få tak i folk som kan kjøre sporadisk fremover. Jeg skjønner at en vil komme regelbrudd til livs og heve kvalitetsnivået blant sjåførene. Men det er både dyrt og tidkrevende å holde YSK-kompetansen ved like. For den som har lastebillappen men som bare kjører innimellom, kan det fort koste mer enn det smaker.